Sitatet/Quote:

Books are not made for furniture, but there is nothing else that so beautifully furnishes a house.

Henry Ward Beecher

torsdag 30. september 2010

Ønsker meg denne:

Jeg ønsker meg en Kindle! Kanskje mest fordi den ser så kul ut. Jeg har sett den i virkelighetne og bildet er veldig fint og det er ikke så vondt for øynene som jeg hadde trodd. Den er veldig lett, liten og det er ikke noe baklys. Allikevel er det veldig lett å lese på den, også når det er mye lys/sol.

Men jeg ville aldri byttet den ut med en ekte bok, men den ville fungert som et bra substitutt, spesielt når jeg nå skal ut og reise og det bare er upraktisk å ha en haug bøker i kofferten.
Men jeg ville savnet å brette boka og lukte på den og brette eseløre på siden før jeg legger den i veska.

Og: hvis jeg kjøper en Kindle, vil den sakte men sikkert erstatte bøkene mine sånn som Itunes har erstattet cd'ene mine? Skrekk og Gru! Jeg klarer ikke bestemme meg..

onsdag 29. september 2010

Lenge siden jeg har hatt en liste på bloggen nå..

Av frykt for å repeterer meg selv til det kjedsommelige: jeg elsker lister!! Og for en stund siden fant jeg enda en på bloggen til labben.

1. Leser du rutinemessig bøker om igjen?
Ikke rutinemessig nei, kun hvis jeg likte boka uendelig godt eller tror jeg likte den godt..eller ikke husker helt, men er nysgjerrig.

2. Er du opptatt av å holde bøkene dine pene?
Nei, jo mer de ser ut som noen har lest i den, jo mer liker jeg de. Jeg bretter og bøyer bøkene mine nesten til det ugjenkjennelige. Kanskje derfor jeg også er glad i å kjøpe brukte bøker.

3. Har du lister av bøker du planlegger å lese?
Oh yes, mest i hodet og en i bokhylla. Der er bøkene stablet i den rekkefølgen jeg vil lese de i, men det forekommer veldig mye sniking i den køen.

4. Hvordan velger du ut hvilke bøker du leser?
Det går veldig mye på anbefalinger fra venner og medbloggere og bøker jeg hører om her og der. Men det er sjelden at de helt nyeste bøkene blir lest her i gården.

5. Finnes det bøker du aldri ville nedverdighet deg til å lese grunnet omtale?
Nedverdiget er et sterkt ord, men det er bøker jeg av prinsipp ikke gidder å lese (enda), som Knausgård. Mest fordi han er så sykt populær, og alle har en mening om bøkene. Jeg liker å lese bøker hvor jeg selv kan gjøre meg opp en mening om boka, uten å lese om den hver eneste dag på nettet, i avisen eller høre om den på radio.

6. Leser du alltid ferdig en bok hvis du ikke liker den?
Nei, da legger jeg den bort, men da skal jeg være skikkelig lei også! Men det hender jo også at jeg virkelig liker en bok, men så bare glemmer jeg å lese den ferdig..det skjer mye oftere.

7. Hvor mye leser du hver dag?
Det varierer. Tar jeg buss til og fra jobb blir det ca 1 time der og så et par sider på senga før jeg sovner. Men nå som det er høst leser jeg så ofte jeg kan.
Jeg lesre generelt mer på høsten enn på våren.

8. Tenker du noen gang på at du burde skjerpe hva eller hvordan du leser, på samme måte som du tenker at du burde spise sunnere eller trene mer?
Ja innimellom. Som når jeg var langt, langt inne i True Blood serien og kun leste de bøkene. Da ble jeg litt oppgitt over meg selv og ønsket meg mer utfordring. Menjeg klarte bare ikke å løsrive meg fra bøkene.

9. Språk eller handling, eller er dette et absurd spørsmål? Tenk fort.
Hmm...jeg kan til nød overse dårlig språk dersom handlingen er syyyyyykt god, men et godt språk redder ikke en skikkelig dårlig handling.

10. Regner du mer enn 60 prosent av din lesetid som avslapning?
Jeg slapper alltid av når jeg leser, så 100% av min lesetid er avslapning. Jeg studerer jo ikke lenger, så alt er bare kos.

11. Er litteratur hovedsakelig underholdning, dannelse eller flukt?
Det er dannelse og underholdning, og at de to kan kombineres er helt knall. Innimellom er det flukt, men det er langt ifra hovedgrunnen til at jeg leser.

12. Har du noen gang likt en bok og nektet å innrømme det av kulturstatusårsaker?
Uff, nesten. Men heldigvis var det flere som likte boka, og da er det lettere å innrømme det.

Noen andre som liker lister? Si gjerne ifra hvis dere fyller ut denne på deres egen blogg :) Jeg liker andre sine lister også.

mandag 27. september 2010

Sitat på en mandag:

Reading is not a duty, and has consequently
no business to be made disagreeable.
Augustine Birrell

 Jeg gleder meg hver dag til å komme meg ut døra hjemme og inn på bussen. Da har jeg hele 40 minutter alene med boka mi før dagen begynner på ordentlig.

For øyeblikket bruker jeg de 40 minuttene med nesa ned i en av bøkene til Linn Ullmann, "Et velsignet barn". Jeg har aldri lest noe av henne før, så når jeg fant boka hennes på Bakgårdssalget hos Ascehoug måtte jeg bare kjøpe den. Og 50 kr var (og er) den verdt.

På sengekanten går det i drama og håpløs kjærlighet sammen med Rhett Butler og den å, så overfladiske Scarlett O'Hara. En fascinerende og underholdende bok.

Så da gleder jeg meg liksom til å stå opp og til å legge meg..hehe!

lørdag 25. september 2010

"Norwegian Wood", Haruki Murakami, 1987, Pax Forlag (min utgave: 1998)

 Da har jeg lest min første Murakami bok. Oh joy! Jeg fikk anbefalt denne boken som en god introduksjon til den japanske forfatteren, og det ga mersmak. Boken er lettlest og lettfattelig og veldig underholdende.

Hovedpersonene er Watanabe, en ung gutt (19 år i begynnelsen av boka, 20 år på slutten) med en særdeles høy tankevirksomhet. Han er belest, yndlingsboken er "The Great Gatsby" og han tilbringer mye tid med nesa ned i boka og whiskey i glasset. Watanabe har to gode venner, Kizuki og kjæresten hans Naoko. Allerede før boken begynner har Kizuki tatt selvmord og etterlatt en veldig skjør Naoko. Watanabe og Naoko utvikler et vennskap, først ved å gå turer over hele Tokyo, senere av mer intim sort, og de er begge begeistret for hverandre. Watanabe begynner på et universitet i Tokyo og studerer teater, men han legger ikke sjelen sin i det akkurat. Når romkameraten hans, Kamikaze, spør hva han studerer svarer Watanabe lettere henslengt at han studerer teater, for så å følge opp med dette:

"Det var det samme for meg hva det ble", forklarte jeg. "Etnologi eller østasiatisk ville vært like greit. Men akkurat da jeg søkte, hadde jeg lyst på teater, og så ble det teater" (s. 27)
Hverken mer elle mindre :)
På forelesningene møter han Midori, en livlig og til tider ganske så snakkesalig jente som han liker godt å være sammen med, men hjertet hans tilhører Naoko. Hun på sin side har en kjæreste hun er sånn passe fornøyd med. Midori sier noen helt fantastisk vulgære og sjokkerende ting, men hun blir ikke altfor voldsom, til det har Murakami gjort henne for sårbar. Men jeg kan ikke skrive om boka uten å ta med en dialog mellom Midori og Watanabe:

"Du, vet du hva jeg har veldig lyst til akkurat nå?" spurte Midori idet vi gikk fra hverandre.
"Jeg tør ikke engang tenke på det. Gud vet hva som foregår inni hodet ditt," sa jeg.
"At vi ble tatt til fange av sjørøvere, kledd nakne og bastet og bundet midt imot hverandre."
"Og hvorfor skulle de ville gjør det?"
"Perverse sjørøvere. Hva ellers?"
"Jeg vet nå ikke hvem som er mest pervers," sa jeg. (s. 280)
Jeg la virkelig min elsk på Midori, så jeg tar med et sitat til fra henne:

"Jeg heter altså Midori, og det betyr jo grønt, men det forhindrer ikke at jeg ser gyselig ut i den fargen. Er ikke det merkverdig? Synes du ikke det er grusomt urettferdig? Det hviler som en forbannelse over mitt liv." (s. 88)

 Så skjer det ting i livet til Watanabe: Kamikaze, Nagasawa, Hatsumi og Reiko preger livet hans fra forskjellige kanter og på forskjellige måter, men sentralt i fortellingen står Naoko og Midori, de to jentene i Watanabes liv.

Det er en fortelling om det å være tenåring, stå på terskelen til livet og selvstendigheten og alt ansvaret det bærer med seg. Disse ungdommene er langt mer modne enn det jeg husker jeg var når jeg var 19 år. Språket er veldig utbrodert og livlig, fullt av fine formuleringer som denne:

"Jeg er så dårlig til å snakke," sa Naoko. "Det har jeg alltid vært. Når jeg begynner å si noe, er det alltid de gale ordene som kommer ut. Galt, eller noen ganger kommer alt bare hulter til bulter. Hvis jeg forsøker å gå tilbake og rette på det jeg har sagt, blir det bare enda mer innviklet og forvirret. Til slutt har jeg glemt hva jeg hadde tenkt å si. Det er som om jeg var delt i to, og den ene delen ustanselig halset etter den andre. I midten er det en diger påle, og rundt den øper vi etter hverandre. Den andre delen av meg har alle de riktige ordene, mens denne delen aldri klarer å få tak i dem." (s. 36)

og denne:

Samme kveld hadde Kizuki gått hen og dødd, og siden den gang hadde det sneket seg inn et kaldt gufs av utilpasshet mellom meg og verden. Hva hadde Kizuki betydd for meg? Jeg fant ikke noe svar. Det eneste som sto klart for meg, var at Kizukis død hadde gjort uvegerlig slutt på den såkalte ungdomstiden min. (s. 132)

Jeg koste meg veldig når jeg leste boken, Murakami maler et landskap det er lett å forsvinne inn i. Stemningene er uten sammenligning, jeg ble fascinert på første side og når jeg først la fra meg boka kunne jeg nesten ikke vente til neste gang jeg kunne åpne den igjen.

Jeg gleder meg veldig til å lese flere bøker av han. Men hva skal jeg lese? Kan noen anbefale en bra "andrebok"? "kafke på stranden"? "Elskede Sputnik"? "Trekkoppfuglen"? Forslag tas imot med takk :)

fredag 24. september 2010

Bøker fra mitt supersnille søskenbarn!

Søskenbarnet mitt jobber for Schibsted Forlag, og her en dag forrige uke spurte hun helt ut av det blå om jeg ville ha noen bøker. Så klart ville jeg det! Og allerede to dager etter lå det en pakke i postkassa mi :)

Disse bøkene fikk jeg:
 "Begynnelsen" av Jeanne C. Stein - dette er første boka i en serie om Anna Strong som jobber som dusørjeger.

"Farlige Gåter" av Allison Brennan - en bok om menneskehandel.


"Farlig jakt" av Kim Harrison - denne boka tok søstra mi med seg når hun var på besøk, men synes å huske at den handlet om vampyrer eller noe

OG: det er søskenbarnet mitt som har designet alle bokcoverene!

Tusen takk, Aina :)

Sitat på en fredag

It is what you read when you don't have to that determines what you will be when you can't help it.

Oscar Wilde

mandag 20. september 2010

Oslo Bokfestival 2010: dagen derpå

Jeg tilbragte mye tid på festivalen i helga. Det var et supert arrangement!

På fredagen fikk jeg med meg Susan Abulhawa som snakket om "Morgen i Jenin", Henrik Langeland om "Verdensmestrene", litt om Dagbladets fall og Håvard Rem om norsk svartmetall før Ørkenkjøtt spilte en låt og jeg satt kursen hjem. Da hadde jeg vunnet en film i Tanum teltet ("Milk" med bl.a Sean Penn) og fått en bok av Bokklubben ("Taushetens konsekvenser" av Linda Olsson).

Lørdag kom nevøen og søstra mi og vi dro ned for å se Knerten. Vi endte opp på Barnefest på Tanum hvor vi hørte om Alvin Pang, Manetene Medusa før vi fikk se klipp fra den nye Knerten filmen, "Knerten gifter seg".
På kvelden dro jeg og en venninne ned til Operataket for å se førpremieren på "Maskeblomstfamilien", regi: Petter Næss. Det var stas! Og kaldt..

Søndag ble det ikke noe mer festival, men hele helgen motiverte meg til å lese mer. Det beste med hele helga? Bøkene så klart :)

Noen andre som kosa seg på Bokfestival i helga?

mandag 13. september 2010

"Lolita", Vladimir Nabokov, 2006, Penguin Red Classics

Bildet er lånt herfra.
Lolita, light of my life, fire in my loins. My sin, my soul. Lo-lee-ta: the tip of the tongue taking a trip of three steps down the palate to tap, at three, on the teeth. Lo. Lee. Ta. (s. 7)
Boken kom ut i 1959 på Weidenfeld & Nicolson.

På baksiden av utgaven jeg har står det:
"There's no funnier monster in modern literature than poor, doomed Humbert Humbert. Going to hell in his company would always be worth the ride" Independent.
Jeg kan tenke meg at det ville vært interessant og tilbragt noen timer med Humbert for jeg må inrømme at flere ganger i boken lo jeg skikkelig godt av hva han sier og får for seg. Men det varte ikke lenge, hvordan kan jeg le av de forferdelige tingene han beskriver? Boka utfordrer leseren til å ta stilling til mannen og handlingene hans, og eventuelt skille mellom mannen og handlingene, men kan man det? Boken starter som er forsvarstale til en fiktiv jury, og utover i boken henvender han seg direkte til leseren veldig ofte, men også til denne juryen og til politiet. Humbert er ikke en dum, korttenkt kriminell, han er en ganske sjarmerende, intelligent, belest og kjekk (i følge seg selv) europeer som liker unge jenter, eller prepubertale jenter. "Nymphets" som han kaller de, og det er ikke hans feil at de tiltrekker han så veldig og også forfører han og. Han er hjelpesløs rundt disse småjentene, og når han møter Lolita vet han hva han vil ha i livet: henne! (Det blir klart ganske tidelig i boka at Humbert også er en løgner, han legger frem historien på en måte som helt åpnebart gir leseren inntrykk av at det ikke er sant).
Humbert reiser til USA, møter Charlotte og datteren hennes, DoloroesHaze, og med en gang han ser henne vet han at han må ha henne! Han gifter seg med moren hennes kun for å være rundt Lolita (som han kaller henne), og når moren dør (ikke Humbert sin skyld, selv om han hadde tenkt tanken mer enn en gang) tar han med seg den foreldreløse Lolita på en flerårig roadtrip rundt om i Amerika.

Noen av de tingene han sier og tenker gjør at jeg spruter ut i latter:
To think that between a Hamburger and a Humberger, she would- invariably, with icy precision- plump for the former. (s. 187)
Han furter som et barn når hun avviser tilnærmelsene hans. Hun legger liksom ikke sjelen sin i det, og han føler han er den eneste som får noe ut av den seksuelle delen av "forholdet" deres. Argh! Jeg kunne kvelt han!
Never did she vibrate under my touch, and a strident "what d'you think you are doing?" was all I got for my pains. To the wonderland I had to offer, my fool preferred the corniest movies, the most cloying fudge" (s. 187)
 Hun oppfører seg som et barn, men han tenker konsekvent på henne som om hun er en voksen kvinne i et barns kropp, og han blir overrasket når hun snakker og ter seg som en 12-åring.

Noen av det han tenker får meg til å grøsse, som sitatet under:
I might have her produce eventually a nymphet with my blood in her exqusite veins, a Lolita the Second, who would be eight or nine around 1960, when I would still be dans la force de l'âge; indeed, the telescopy of my mind, or un-mind, was strong enough to distinguish in the remoteness of time a vieillard encore vert - or was it green rot? - bizarre, tender, salivating Dr.Humbert, practicing on a supremely lovely Lolita the Third the art of being a granddad. (s. 197)
 Han er så absolutt ikke bestefar-emne, ikke pappa heller for den saks skyld.

Boka er smart og veldig fengende. Nabokov hadde meg fra første side, og når man utover i boka veksler mellom å synes han er et udyr til å fnise litt av tåpelighetene hans og igjen nikke anerkjennende når han observerer menneskene rundt seg, gjør det historien mer levende.

Det er ingen tvil om at dette er en verdig klassiker, og den er mer enn verdt å lese! Men: har du barn, les med varsomhet.

Ps: Når du har lest denne kan kanskje Sara Stridberg sin roman, "Darling River", friste? Les mer her.

torsdag 9. september 2010

"Primtallenes ensomhet", Paolo Giordano, 2009, Bazar Forlag AS (min utgave: 2010)

Bildet er lånt fra www.bazarforlag.no
 Jeg hadde aldri hørt om denne boken før jeg helt tilfeldig plukket den opp fra bordet inne på Ark på Egertorget. Jeg gikk bare rundt og så litt, men så leste jeg bak på boken og da klarte jeg ikke gå fra den:
Kan to primtall finne en måte å være sammen på? Et primtall er en ensom sak. Det kan deles bare med en og seg selv og passer ikke ordentlig sammen med noen andre.
Det var så annerledes fra de andre bøkene jeg leser og har lest, en veldig spesiell idè. At to mennesker som ikke passer helt med resten av verden, finner sammen. Men er det sånn at to annerledes mennesker nødvendigvis passer sammen? Jeg har ikke så lyst til å presentere historien, den kan man finne på Bazar sine nettsider. Boken handler om Alice og Mattia, om å være annerledes og ikke gjøre nevneverdig med det, og heller ikke føle behovet for det.


Boken er debutromanen til Paolo Giordano og har solgt 1.3 millioner eksemplarer i Italia. Han skriver på en doktorgrad i partikkelfysikk, og det er absolutt ikke vanskelig å forstå at boka er skrevet av en som er over gjennomsnittet interessert i realfag, og da spesielt matte i denne boka. Det er det som gjør boka så interessant synes jeg, hva får en som skriver på en doktorgrad sin i partikkelfysikk til å skrive en roman? Også klare å flette inn sitt eget fag på en så elegant måte, uten å gjøre det kjedelig. Og han er kjekk i tillegg, noen har alt :)

Matematikerne kaller dem tvillingprimtall: De er primtall som står ved siden av hverandre, eller nesten ved siden av hverandre, ettersom det alltid står er partall som hindrer at det virkelig kommer inntil hverandre. Tall som 11 og 13, som 17 og 19, 41 og 43. Om man er tålmodig nok til å telle videre, merker man at disse parene etter hvert blir sjeldnere. Man støter da på primtall som står stadig mer isolerte, fortapte i dette tause og taktfaste rommet som består av bare sifre, og får en vond følelse av at parene en har møtt til nå, er helt tilfeldige, og at deres egentlige skjebne er å forbli alene. (s. 123)
 Fint? Forfatteren ordlegger seg på en så enkel måte, og så fint! Oversetter, Lisbet Resløkken, har også gjort en god jobb, men jeg skulle ønske jeg kunne lese boken på originalspråket!
Han smøg hendene under genseren til Nadia, og kontakten med huden hennes var ikke ubehagelig. (s. 220)
 Jeg måtte smile når ordet "ubehagelig" dukket opp, det var så malplassert, men det er akkurat som Mattia, malplassert.

Kort oppsummert: det er en veldig lesbar bok!

søndag 5. september 2010

Oslo Bokfestival 2010



Helgen 17.-19. september går årets Bokfestival av stabelen. Festivalen foregår i Oslo og det er gratis å delta på stort sett alle arrangementene. Eyvind Hellstrøm skal lage sin 7-retter fra Bagatelle på søndagen og naturlig nok koster det penger å delta i den middagen, men det skulle også bare mangle.

Programmet er veldig variert og spennende, det vil være noe for alle og enhver. Og liker man ikke bøker kan man gå på sjokoladesmaking!

Festivalen starter fredag 17.september kl 15:00 i Spikersuppa hvor Oslos ordfører, Fabian Stang, klipper snoren. Solveig Knoppen er programleder og et utvalg forfattere kommer og snakker om "livet, Oslo og kjærligheten" (programmet, side 4). Det skal jeg definitivt få med meg!

Jeg har ringet rundt (i programmet mitt) de arrangementene jeg vil få med meg og det er ikke få. Jeg vil høre Terje Nordby snakke om gresk mytologi, Håvard Rem fortelle om norsk svartmetall, på Bokfest i Operaen, delta på min første norsktime på kanskje 8 år,  høre Susan Abulhawa om "Morgen i Jenin", hjernevaskes av Eia osv osv.. OG, ikke minst, få med meg førpremieren på "Maskeblomstfamilien". Og enda har jeg ikke nevnt halvparten av de tingene jeg vil få med meg. Jeg kan trygt si at det blir en travel helg for meg, og alle andre som er glad i bøker.

Arrangementene strekker seg geografisk fra Operaen til Litteraturhuset, men mellom de finnes puber, forlag, bokhandlere og bibliotek som deltar i festivalen. Program og gratis festivalmagasin fås overalt i byen og også på www.oslobokfestival.no.

Ha en fin søndag!

lørdag 4. september 2010

Nettstedet Bokelskere.no

Er det noen andre som har merket seg hvor hissig stemning det er blitt der inne i det siste? Jeg har ikke vært der på en stund, men jeg logget meg på her om dagen og så på flere av diskusjonene at det var mye "krangling" der. Jeg er absolutt med på å diskutere bøker og være uenig, men det jeg så gikk ikke på bøker og litteratur, men på enkeltpersoner. Jeg synes ikke det hører hjemme på et nettsted for litteratur og bøker. Det er jo meningen, etter det jeg har skjønt, at det skal være et forum hvor man kan dele sin interesse med andre og få innspill og inspirasjon. Det er ihvertfall sånn jeg har brukt siden.

Jeg kommer ikke til å logge meg på der så ofte som jeg gjorde før, og jeg får heller ikke lyst til å delta i diskusjoner som blir usaklige og ufine så fort som de blir. Er det bare jeg som er oversensitiv eller er det flere bokelskere som føler det samme?

fredag 3. september 2010

Bakgårdssalg hos Aschehoug


I dag har jeg vært på boksalg, høstens høydepunkt! Bøker fra Aschehoug, Samlaget og Oktober til en veldig billig penge.
Jeg endte opp med 7 bøker, veldig fornøyd med de!

"Hundehode" av Morten Ramsland : 25 kr
"Hjå ho mor" av Arne Garborg : 25 kr
"Skulle du komme tibake" av Line Baugstø : 30 kr
"Trollkvinnen fra Firenze" av Salman Rushdie : 25 kr
"Mennesket og maktene" av Olav Duun : 35 kr
"Et velsignet barn" av Linn Ullmann : 50 kr
"Mors og fars historie" av Edvard Hoem : 40 kr

Det ble ikke mye penger for alle de bøkene til sammen, jeg liker salg!

Det var mange bra titler der og mye mer for barn enn det har vært før merka jeg meg. Det er verdt å ta en tur innom, bare merk dere at boksalget er flytta fra Vika (har vært der de siste 4 årene) til Aschehoug sin egen bakgård i Sehestegate 3 (rett ovenfor Gyldendal).

Nå er det bare å få lest de. Får la de godgjøre seg i hylla litt først :)

onsdag 1. september 2010

Hjemme igjen...

Da er jeg hjemme igjen fra ferie. Jeg har ikke lest så mye på turen, men det skal det bli en ordning på nå som høsten kommer snikende :)

Gleder meg til å komme i gang igjen! :)