Off the shelf # 4: "The Island", Victoria Hislop, 2005, Review

Bildet lånte jeg herfra.

Denne boken er en av de jeg har styrt unna ene og alene på grunn av coveret. Den ser veldig ut som en kioskroman, men jeg ble overbevist til å ta den med nå når jeg var på ferie.

Handlingen er lagt til Kreta og går frem og tilbake i tid, fra 1930- tallet til 2001. Alexis Fielding er født og oppvokst i England og hun planlegger en tur til Hellas med sin kjæreste som hun strengt tatt ikke kan se noen fremtid med. Før hun reiser spør hun moren sin, Sofia, om hun kan dra innom og se  Plaka, stedet hun vokste opp. Moren har alltid vært veldig tilbakeholden med informasjon rundt sin barndom og hun har aldri villet snakke om familien sin eller Hellas. Men til Alexis sin store overraskelse sier moren at hun gjerne må dra til Plaka og besøke hennes gamle venninne Fotini. Med seg har hun et brev til Fotini hvor Sofia ber henne fortelle Alexis om hennes families fortid. Over de neste dagene får Alexis høre om sin oldemor, bestemor og til sist om sin mor sin barndom.

Spinalonga - bildet har jeg lånt herfra.

En stor del av historien finner sted på øya Spinalonga. Dit ble alle som led av spedalskhet sendt fra 1903 og ingen fikk vende tilbake til fastlandet før i 1957. De danner seg et eget samfunn på den lille øya med egne butikker, kafeer, kirke etc. og under andre verdenskrig har de faktisk bedre vilkår enn de friske på Kreta og fastlandet. Jeg synes kapitlene om Spinalonga er de beste i boka. Hislop gjør en god jobb med å beskrive hvordan hverdagen kan ha vært på øya, hvor man hver dag ble minnet på hvorfor man var der og hva det betød. Det var ingen medisiner som kunne kurere spedalskhet før sent på 1950- tallet, så å bli smittet med sykdommen var det samme som å fa en dødsdom.

Hislop skriver underholdende og til tider godt. Det er en lettlest bok, men det er først og fremst fortellingen som interesserte meg. Karakterene er helt ok, selv om jeg synes Anna er litt for kaldhjertet og Maria altfor snill.

Dette er en av de få bøkene jeg har lest på lenge hvor jeg ikke har markert noen sitater eller passasjer som jeg likte spesielt godt. Boka er jevnt over greit skrevet, historien er interessant og jeg føler på meg at Hislop brenner for denne historien og den interessen smitter over på meg som leser.

Jeg vil anbefale å lese denne boka hvis du skal på/ha ferie, den fungerer veldig godt som en strandbok. Som det står på bokcoveret på min utgave: "At last - a beach book with a heart" (Observer).