Drømmefakultetet - En smakebit på søndag

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

• Åpne boken du leser i nå
• Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Ladybug har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Nå er det lenge siden jeg har vært med på søndagssmakingen, men nå prøver jeg meg igjen. Jeg har begynt å lese "Drømmefakultetet" av Sara Stridsberg og nå som jeg har kommet litt inn i historien så liker jeg måten hun skriver på og de til tider merkelige bildene hun bruker. Jeg har valgt et ganske lang utdrag som jeg liker veldig godt. Det handler om hovedpersonen Valerie sin mor, Dorothy:

Dorthy speider mot horisonten når hun ikke virrer rundt i soverommet på jakt etter gamle brev og gamle minner som hun har rotet bort og en mann har allerede rukket å gå fra henne. Hun er en undegangssky og lukten av gjørme og råtnende vann dekker alle møbler og bevegelser og rom og det er som ingenting annet enn du og fluene vil bli værende hos Dorothy. Hun har dårlig lag med alt annet bortsett fra fluepapir og når hun drikker for mye søtvin blir hun kramglevoren og havenr i bråk uten grunn. Og etterpå må hun skrive lange rosa brev og jage gjennom ørkenen for å be om unnskyldning med deg og en døende bukett stjålne blomster på bagasjebrettet.
 Horisonten er fortsatt skarp og vakker, den er et gjerde og en grense mot der hvor verden begynner og slutter. Og når Louis ikke lenger er her, er fjellene store og varme og snille dyr. Du kommer alltid til å være redd for at den gule Forden hans skal dukke opp i horisonten.  (s. 43)