Baby Jane, Sofi Oksanen, 2011, Forlaget Oktober

Bildet er henter fra nettsiden til Oktober Forlag

Boken er opprinnelig skrevet på finsk og kom ut i 2005. Den norske oversettelsen kom da i 2011 fra Forlaget Oktober.


Boken handler om kjærlighet, angst og desperasjon og er satt til Helsinki i periden 1995-2002. Fortelleren er en ti år yngre kvinne (navnløs) som er sammen med Helsinkis cooleste lesbe: Piki. Kjærligheten mellom de to er enormt sterk og felles psykiske utfordringer bringer de enda nærmere hverandre. Begge to lider av angst, men Piki sin angst viser seg likevel å være ganske annerledes enn fortelleren trodde.

Vi begynte straks å snakke om fremtiden og felles gjøremål! Vi hang i telefonen i timevis og drømte slik at rørene var doggete av sukker. (s. 18).

De snakker om alt de skal gjøre sammen, men:

Piki likte ikke å sitte på kafé, det fortalte hun meg ubekymret, men likevel ventet hun kanskje at jeg skulle motsi henne. Og hun likte ikke å gå i butikker. Det passet henne ikke. (s. 19).

Etterhvert blir det tydelig at Piki har veldig seriøse problemer som hun ikke klarer å løse på egen hånd eller sammen med kjæresten sin. Frustrasjonen blir da stor når det viser seg at selv om ikke hun kan hjelpe til, så kan en gammel eks hjelpe Piki.

Nei. Jeg hatet denne kvinnen hele tiden mer og mer og mer. Selv om jeg egentlig aldri så henne og selv om jeg egentlig ikke visste noe som helst om henne. Hun var ikke av den snakkesalige typen, hun snakket ikke om sitt eget til Piki engang. Bossa var smakløs, fargeløs, konturløs, men likevel overalt. Som surstoff. Umulig å beseire. Umulig å bli kvitt. (s. 104)

Piki klarer etterhvert ikke bevege seg utenfor døren uten å få panikkangst og dette sliter på de begge.

Fortellingen hopper mellom fortid og nåtid og følelsen av anger og desperasjon er veldig tydelig.

Boken er trist og fin samtidig, ihvertfall i begynnelsen. Utover i boken er det mer trist enn fint vil jeg påstå, men den er verdt å lese hvis man liker Oksanen.