Lesesirkel 2012: Cold Comfort Farm, Stella Gibbons, 1932, Penguin

Da er bok to i årets lesesirkel ferdiglest. Jeg rakk ikke skrive omtalen min i går på bloggdatoen, men bedre sent enn aldri!

Flora Poste er en velutdannet jente som mister begge foreldrene sine som nittenåring. Etter et kort opphold hos sin venninne (Mrs. Smiling) i London reiser hun til sitt søskenbarn Judith Starkadder for å bo sammen med henne og hennes familie på Cold Comfort Farm . Flora ser ingen problemer med å flytte til en slektning hun aldri har møtt før:

I am only nineteen, but I have already observed that whereas there still lingers some absurd prejudice against living on one's friends, no limits are set, either by society or by one's own conscience, to the amount one may impose upon one's relatives. (s. 15)

Og det er med denne holdningen Flora møter sine slektninger på Cold Comfort Farn i Howling, Sussex. Der møter hun den strenge matriarken Aunt Ada Doom, den kuede Judith, kvinnebedåreren Seth, bonden Reuben, den drømmende Elfine, gamle Adam og presten Amos, i tillegg til en gjeng andre på og rundt gården. I familien er det ingen som forlater gården og mantraet er: "there have always been Starkadders at Cold Comfort" (s. 26). De som forsøker å dra derfra får med Ada Doom å gjøre. Flora derimot går med det samme i gang med å finne ut hva og hvem hun kan endre på. Hun tar for seg en for en av familiemedlemmene sine og avslutter med selveste Ada Doom. Hun har låst seg inne på rommet sitt og later som at hun er gal etter at hun "saw something nasty in the woodshed" (s. 170) sytti år tidligere. Hva dette var får vi aldri vite, men det er nok å høre hva det har gjort med henne. Underveis blir Elfine forlover, Amos blir predikant/omreisende prest, Seth blir skuespiller, Reuben overtar gården og Judith flytter på institusjon i London. Familien spres for alle vinder med andre ord. Og etter endt opphold på farmen drar Flora hjem til London sammen med sin utkårede som hele tiden har ventet på henne i London.

Boken er morsom og historien er god. Jeg likte denne boken, men så er jeg allerede veldig glad i britiske klassikere så jeg er ikke overrasket over at den falt i smak. Flora er en tøff dame med et øye for andre mennesker, ihvertfall rent menneskelig, kanskje ikke økonomisk og praktisk. Hun er også blottet for ærefykt, noe som kommer godt med når hun skal leve på gården og gjennomføre planene sine. I tillegg har hun en utdannelse og generell kunnskap om fremtreden og "common sense" som hun kan videreføre til sine slektninger.

Boken anbefales!