Sitatet/Quote:

Books are not made for furniture, but there is nothing else that so beautifully furnishes a house.

Henry Ward Beecher

mandag 27. februar 2012

Lesesirkel 2012: Cold Comfort Farm, Stella Gibbons, 1932, Penguin

Da er bok to i årets lesesirkel ferdiglest. Jeg rakk ikke skrive omtalen min i går på bloggdatoen, men bedre sent enn aldri!

Flora Poste er en velutdannet jente som mister begge foreldrene sine som nittenåring. Etter et kort opphold hos sin venninne (Mrs. Smiling) i London reiser hun til sitt søskenbarn Judith Starkadder for å bo sammen med henne og hennes familie på Cold Comfort Farm . Flora ser ingen problemer med å flytte til en slektning hun aldri har møtt før:
I am only nineteen, but I have already observed that whereas there still lingers some absurd prejudice against living on one's friends, no limits are set, either by society or by one's own conscience, to the amount one may impose upon one's relatives. (s. 15)
Og det er med denne holdningen Flora møter sine slektninger på Cold Comfort Farn i Howling, Sussex. Der møter hun den strenge matriarken Aunt Ada Doom, den kuede Judith, kvinnebedåreren Seth, bonden Reuben, den drømmende Elfine, gamle Adam og presten Amos, i tillegg til en gjeng andre på og rundt gården. I familien er det ingen som forlater gården og mantraet er: "there have always been Starkadders at Cold Comfort" (s. 26). De som forsøker å dra derfra får med Ada Doom å gjøre. Flora derimot går med det samme i gang med å finne ut hva og hvem hun kan endre på. Hun tar for seg en for en av familiemedlemmene sine og avslutter med selveste Ada Doom. Hun har låst seg inne på rommet sitt og later som at hun er gal etter at hun "saw something nasty in the woodshed" (s. 170) sytti år tidligere. Hva dette var får vi aldri vite, men det er nok å høre hva det har gjort med henne. Underveis blir Elfine forlover, Amos blir predikant/omreisende prest, Seth blir skuespiller, Reuben overtar gården og Judith flytter på institusjon i London. Familien spres for alle vinder med andre ord. Og etter endt opphold på farmen drar Flora hjem til London sammen med sin utkårede som hele tiden har ventet på henne i London.

Boken er morsom og historien er god. Jeg likte denne boken, men så er jeg allerede veldig glad i britiske klassikere så jeg er ikke overrasket over at den falt i smak. Flora er en tøff dame med et øye for andre mennesker, ihvertfall rent menneskelig, kanskje ikke økonomisk og praktisk. Hun er også blottet for ærefykt, noe som kommer godt med når hun skal leve på gården og gjennomføre planene sine. I tillegg har hun en utdannelse og generell kunnskap om fremtreden og "common sense" som hun kan videreføre til sine slektninger.

Boken anbefales!

torsdag 23. februar 2012

Boktema: 3 bøker jeg vil ta med til en øde øy

Hos Anette på Anettes bokboble er det Boktema hver torsdag. Denne uken er temaet hvilke tre bøker man hadde tatt med seg til en øde øy. Jeg ville tatt med meg de tre bøkene jeg enda ikke har lest i bokserien "A Song of Ice and Fire" av George R. R. Martin:
  • A Storm of Swords. 2: Blood and Gold
  • A Feast for Crows
  • A Dance with Dragons

Og så regner jeg selvfølgelig med at jeg vil bli reddet (hvis jeg var på en øde øy ufrivillig) eller ha vendt nesen hjemover (hvis jeg var der frivillig) innen bok 6 i serien kommer ut.

God torsdag!

mandag 20. februar 2012

En smakebit på søndag: Nightingale Wood

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!


Slik gjør du det:

  • Åpne boken du leser i nå  
  • Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)
  • Mari har hver uke smakebit på søndag og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Denne uken rakk jeg ikke smakebiten på søndag så derfor poster jeg den i dag. Jeg leser fortsatt "Cold Comfort Farm" av Stella Gibbons og koser meg veldig med den. Siden jeg allerede har delt en smakebit fra denne boka så har jeg valgt å heller dele et sitat fra en annen bok av samme forfatter (jeg har ikke lest boken selv). Smakebiten er hentet fra romanen "Nightingale Wood" fra 1938:
“Happiness can never hope to command so much interest as distress.”
God mandag!

fredag 17. februar 2012

Boktema: Min favorittforfatter på D

Hos Anettes bokboble er det boktema hver torsdag. Forrige runde var det favorittbøker på de forskjellige bokstavene, men denne gangen er det forfatterenes tur.

Min favorittforfatter på D er Charles Dickens, uten tvil.












Dette er et nytt bekjentskap for meg og et veldig hyggelig et. Jeg har da kun lest "Store forventninger" hittil, men har planer om å gjøre noe med det i løpet av året.

Siden jeg ikke har vært med på de foregående ukene tar jeg de i samme slengen:
  • A: Jane Austen - fantastisk forfatter!
  • B: Emily Brontë - står bak en av mine desiderte favorittbøker: "Wuthering Heights".
  • C: Carsten Jensen - det var vanskelig å finne en på C, så da juksa jeg litt  Han har skrevet den enormt gode "Vi, de druknede".

søndag 12. februar 2012

Cold Comfort Farm - En smakebit på søndag

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

  • Åpne boken du leser i nå
  • Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)
Mari har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Jeg er godt i gang med bok nr. to i Lesesirkelen 2012: Cold Comfort Farm av Stella Gibbons. Boka kom ut i 1932 og i følge Sunday Times er det "Probably the funniest book ever written". Jeg vet ikke enda om jeg er enig, men den er ihvertfall spennende å lese. Denne ukens smakebit er hentet på side 53 hvor Flora finner noen bøker inne på sitt nye rom på Cold Comfort Farm:
She liked Victorian novels. They were the only kind of novel you could read while you were eating an apple.
Fortsatt god søndag!

torsdag 9. februar 2012

Litt om meg

Jeg ser at det er flere av mine medbloggere som har fylt ut denne listen så da fikk jeg lyst også :)  Se flere lister på Migrating Coconuts, Beathesbokhylle og Gråbekka's Bokblogg.

Her er svar på 60 spørsmål om meg:
1. Kor gamal er du om fem år? Da er jeg 34 år. Skummelt...
2. Kven var du minst to timar rundt i dag? Sjefen min og min søte, lille pusekatt. Hver for seg da.
3. Kor lang er du? 165
4. Kva var den forrige filmen du såg? "Mission Impossible: Ghost Protocol" på kino...mistet livsgnisten et øyeblikk midt i filmen. Var ikke verdt 100 kr.
5. Kven ringte du sist? Jeg ringer ikke så ofte, jeg sender mest sms (som en fjortis).
6. Kven ringte deg sist? Det husker jeg ikke i farten. Har ikke hatt telefon på noen dager, men nå er jeg endelig tilgjengelig igjen!
7. Kva stod på den forrige smsen du fekk? "Hurra! Gleder meg :)"
8. Føretrekk du å ringe eller sende sms? Foretrekker sms fordi jeg er så vimsete. Hvis jeg avtaler noe muntlig så glemmer jeg det nesten før jeg rekker å skrive det ned selv.
9. Er dine foreldre gifte eller skilte? De er fortsatt gift etter 29 år!
10. Når såg du mamman din sist? To uker siden :)
11. Kva farge har du på augene? Jeg har brune øyne.
12. Når vakna du i dag? 07:00, en helt vanlig arbeidsdag.
13. Kva er din favorittjulesang? Det står mellom "Det lyser i stille grender" eller "Vi tenner våre lykter". Jeg klarer aldri å bestemme meg.
14. Kva er din favorittplass? Senga mi. Eller øya pappa er fra som ligger langt ute mot havet nordpå.
15. Kva plass likar du minst? Badet hjemme hos meg (det trenger desperat oppussing, men jeg får aldri ut fingeren) eller nattbussen.
16. Kvar trur du at du er om ti år? Jeg er nok fortsatt i Oslo. Utover det aner jeg ikke, men jeg håper og tror at jeg har det fint der jeg er.
17. Kva skremte deg mest om natta som liten? Ulver i marerittene mine og krokodiller under vasken på badet.
18. Kva fekk deg til å le hardt seinast? Et stand-up show med Lee Evans på BBC Entertainment
19. Kor stor er senga di? 120 cm
20. Har du stasjonær eller bærbar datamaskin? Jeg har en bærbar Macbook Pro
21. Søv du med eller utan klede? Avhenger av sesongen og temperaturen, men blir ofte med klær siden jeg er en frysepinn.
22. Kor mange puter søv du med i senga? 2, en av dun og en jeg har hatt leeenge.
23. Kor mange land har du budd i? Jeg har kun bodd i Norge
24. Kvar har du budd? I kronologisk rekkefølge: Eidsvoll, Follo, Oslo
25. Likar du sko, sokkar eller berrføtt? Jeg liker sko! :)
26. Er du sosial? Ja, jeg er veldig sosial, men det også varierer litt med sesongen. Jeg er litt mindre sosial i de lange vintermånedene etter jul (som nå).
27. Kva er din favorittis? Vanilje
28. Kva er din favorittdessert? Sjokoladefondante
29. Likar du kinamat?  Nei
30. Likar du kaffe? Ja, jeg er veldig glad i kaffe, og aller mest i Nespresso kaffe. Jeg liker ikke caffe latte, cappuccino osv., kun svart kaffe. Jo sterkere, jo bedre.
31. Kva drikk du til frukost?Appelsinjuice eller vann og en kopp kaffe hvis jeg rekker det.
32. Søv du på nokon spesiell måte? Jeg sover på høyresiden.
33. Kan du spela poker? Tja, jeg kan, men jeg har elendig pokerfjes.
34. Likar du å kosa? Ja, jeg er veldig glad i å kose.
35. Er du eitavhengighetsmenneske? Ja, det er jeg. Jeg blir lett avhengig av ting og liker følelsen av å ikke kunne "leve" uten noe, så lenge det er innenfor rimelighetens grenser.
36. Kjenner du nokon med samme bursdag som deg? Ja, samme dato, men forskjellig år. Faktisk nøyaktig ti år.
37. Vil du ha barn? Ja, en dag vil jeg det.
38. Kan du nokon andre språk enn norsk? Engelsk og litt fransk og bittelitt spansk.
39. Har du nokon gong vore i ein ambulanse? Nei.
40. Føretrekk du havet eller eit basseng? Havet, uten tvil!
41. Kva brukar du helst pengar på? Bøker, klær og leiligheten.
42. Eig du dyre smykker? Nei, men jeg har akkurat oppdaget at jeg er allergisk mot nikkel, så nå blir det dyre(re) øredobber fremover ihvertfall.
43. Kva er ditt favorittprogram på TV? Nå er/var det "Ingen grenser" og "Hver gang vi møtes" som er mine to favoritter. Og "QI" med Stephen Frye på BBC. 
44. Kan du rulle med tunga? Ja.
45. Kven er den morsommaste personen du kjenner? Venninnen min Heidi. Hun er så lite selvhøytidelig og har alltid noen morsomme historier på lager.
46. Søv du med kosedyr? Nei. Eller: jeg sover med en liten pusekatt, men han er ikke stoppa ut akkurat.
47. Kva har du som ringelyd? Super Mario theme
48. Har du klesplagg frå du var liten? Ja, jeg har masse.
49. Kva har du nærast deg no som er raudt? En svær Helly Hansen boblejakke.
50. Flørtar du mykje? Ja, det gjør jeg nok. Jeg liker veldig godt å flørte.
51. Kan du bytte olje på bilen? Jeg har ikke bil.
52. Har du fått ei fartsbot nokon gong? Nope.
53. Kva var den forrige boka du las? "Stille dager i Mixing Part" av Erlend Loe.
54. Leser du avisa? Jeg leser Aftenposten på nettet.
55. Abonnerer du på noko magasin? Jeg abonnerer på Costume, Bo Bedre og Klassekampen på lørdager.
56. Dansar du i bilen? Ja, jeg både danser og synger hvis låta et god nok.
57. Kva for radiostasjon høyrte du på seinast? NRK P3. Hører på P3 Morgen mens jeg ordner meg.
58. Kva var det siste du skreiv ned på eit papir? Husk trikk kl. 18:58. Skulle ta trikken.
59. Når var du i kyrkja sist? Det vet jeg faktisk ikke, men det er leeeenge siden.
60. Er du lykkelig? Ja, det er jeg!

tirsdag 7. februar 2012

Stille dager i Mixing Part, Erlend Loe, 2009, Cappelen Damm

Bildet er lånt herfra
Hver gang jeg starter på en Erlend Loe bok blir jeg like overraska over hvor utrolig morsom han er! Jeg må virkelig lese flere bøker av han.

"Stille dager i Mixing Part" handler om Bror Telemann og familien hans som er på ferie i Garmisch-Partenkirchen, eller Mixing Part som Telemann konsekvent omtaler det som etter en oversettelse på Google Translate. De leier et hus i byen av familien Bader. Kona Nina elsker Tyskland og alt som er tysk, Telemann derimot omtaler landet som "nazismens vugge" (s. 15) og er generelt lite imponert over landet og kulturen:
Tror du Mixing Part er den typen sted hvor folk sperrer sine egne eller andres barn inn i kjelleren i tjuefire år og voldtar dem tre tusen ganger? (s. 17)
Familien Telemann flytter inn i huset til familien Bader og starter ferien sin. Telemann bruker sin tid på å tenke på teater og den britiske kokken Nigella. Ha har også planer om å skrive et teaterstykke i løpet av ferien. Det er ikke lett med alle distraksjonene som dukker opp, som når han skal skrive mens han ser på datteren spille tennis:
Det står HAPPY TIME med irriterende lyseblå skrift. Det går jo faen ikke. Man kan ikke skrive teater på ark hvor det står HAPPY TIME. Typisk Baders å ha en slik blokk liggende i utleiehuset sitt. Midt i tykkeste nazi- og incestbeltet fins en avskyelig hang til søthet, dette området har verdens verste nips. Telemann brekker seg og puster dypt noen ganger for å gjenfinne en slags balanse. (s. 52)
Ferien ender med å bli veldig dramatisk for familien, men hva som skjer skal jeg ikke si.

Boka er full av morsom dialog og det var en fornøyelse å lese den. Anbefales!

søndag 5. februar 2012

Stille dager i Mixing Part - En smakebit på søndag


Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

  • Åpne boken du leser i nå
  • Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)
Mari har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Jeg leser for tiden Erlend Loe sin bok fra 2009 "Stille dager i Mixing Part". Jeg glemmer fra gang til gang at Loe er så morsom som han faktisk er. Jeg blir like overrasket hver gang jeg leser noe av han. Denne boken er intet unntak. Telemann og Nina er på ferie med barna sine i Garmisch Partenkirchen, eller Mixing Part som Telemann kaller den. Telemann er ikke spesielt glad i Tyskland, mens Nina elsker landet. I smakebiten som jeg vil dele med dere er Telemann ute og går tur med en faren i en tysk familie. Telemann snakker ikke tysk.
Tysk, tysk, tysk, tysk, tysk.
Jeg skjønner ingenting av det du sier, Bader, altså overhodet ingenting, så det er ingen vits i å snakke. Kan vi ikke bare gå i stillhet? Det er vakkert her, det skal jeg gi deg. Til og med fantastisk vakkert.
Tysk, tysk, tysk, tysk.
Kan du ikke holde kjeften din?
Tysk, tysk, tysk, tysk, tysk, tysk, tysk.
Hva snakker du om nå? Er det krigen? Jeg gjetter at det er krigen. (s. 102)

onsdag 1. februar 2012

Baby Jane, Sofi Oksanen, 2011, Forlaget Oktober

Bildet er henter fra nettsiden til Oktober Forlag
Boken er opprinnelig skrevet på finsk og kom ut i 2005. Den norske oversettelsen kom da i 2011 fra Forlaget Oktober.


Boken handler om kjærlighet, angst og desperasjon og er satt til Helsinki i periden 1995-2002. Fortelleren er en ti år yngre kvinne (navnløs) som er sammen med Helsinkis cooleste lesbe: Piki. Kjærligheten mellom de to er enormt sterk og felles psykiske utfordringer bringer de enda nærmere hverandre. Begge to lider av angst, men Piki sin angst viser seg likevel å være ganske annerledes enn fortelleren trodde.
Vi begynte straks å snakke om fremtiden og felles gjøremål! Vi hang i telefonen i timevis og drømte slik at rørene var doggete av sukker. (s. 18).
De snakker om alt de skal gjøre sammen, men:
Piki likte ikke å sitte på kafé, det fortalte hun meg ubekymret, men likevel ventet hun kanskje at jeg skulle motsi henne. Og hun likte ikke å gå i butikker. Det passet henne ikke. (s. 19).
Etterhvert blir det tydelig at Piki har veldig seriøse problemer som hun ikke klarer å løse på egen hånd eller sammen med kjæresten sin. Frustrasjonen blir da stor når det viser seg at selv om ikke hun kan hjelpe til, så kan en gammel eks hjelpe Piki.
Nei. Jeg hatet denne kvinnen hele tiden mer og mer og mer. Selv om jeg egentlig aldri så henne og selv om jeg egentlig ikke visste noe som helst om henne. Hun var ikke av den snakkesalige typen, hun snakket ikke om sitt eget til Piki engang. Bossa var smakløs, fargeløs, konturløs, men likevel overalt. Som surstoff. Umulig å beseire. Umulig å bli kvitt. (s. 104)
Piki klarer etterhvert ikke bevege seg utenfor døren uten å få panikkangst og dette sliter på de begge.

Fortellingen hopper mellom fortid og nåtid og følelsen av anger og desperasjon er veldig tydelig.

Boken er trist og fin samtidig, ihvertfall i begynnelsen. Utover i boken er det mer trist enn fint vil jeg påstå, men den er verdt å lese hvis man liker Oksanen.