My Online Library

Anbefaling: Forvandlingen

2012-01-24T13:49:00.003+01:00

Jeg var på Nationatheateret forrige uke og så "Forvandlingen". Stykket er basert på Kafka sin bok med samme navn og musikken er laget av Nick Cave. Forestillingen har fått terningkast 5 av VG og veldig gode omtaler generelt, og det er så definitivt fortjent.

Kafkas briljante tekst handler om menneskeverd og om menneskelige relasjoner. Om brutalitet, ensomhet, egoisme og om vår redsel og avsky for det fremmede. Koblet med Gísli Örn Gardarsson´s nyskapende fysiske sceneuttrykk og Nick Caves rå og melankolske musikk, blir Forvandlingen en gripende scenisk fortelling. (les mer på nettsidene til Nationaltheateret)

"A Tiny Bit Marvellous", Dawn French, 2011, Penguin Books Ltd

2012-01-09T10:03:00.000+01:00

Bildet er lånt herfra

Boka handler om familien Battle som består av far, mor Mo, datteren Dora og sønnen Peter/Oscar. Boken er delt opp i tre dagbøker tilhørende Mo, Dora og Peter/Oscar. Mo er en barnepsykolog som nærmer seg 50 år med stormskritt. I den forbindelse føler hun er trang til å endre på de rutinene hun har lagt til seg. Dora er snart 18 år og en typisk (?) hormonell tenåring. Hun sliter med selvbildet sitt og vil så gjerne bli likt av guttene. Peter er overbevist at han er reinkarnasjonen av sin helt Oscar Wilde. Han synes selv han er "marvellous". Far har ingen dagbok, men dukker til stadighet opp i de andre sine.

Boka er fantastisk morsom! Det tar litt tid før selve historien kommer frem og når den gjør det er den ikke spesielt original, men det gjør ikke noe. Språket og personene er så morsomme og interessante i seg selv at French kommer unna med en litt svak historie.
Jeg liker veldig godt konseptet og de store forskjellene det er på de tre dagbøkene, ikke bare i innhold, men også språklig. Det er ingen tvil om hvem sin dagbok man til en hver tid leser. Min favoritt er uten tvil Oscar:

Peek inside me and you will discover only a heart-shaped chasm, a place where a heart used to be. Mine is no longer at home. It abides within another. Another who has little or no idea that he has stolen it. A thief, an innocent thief. The thief of my affections. That wonder of wonders. That clever, darling, dazzling dear gentleman. Dare I name him? Dare I let my lips dance around his moniker? Oh I am a silly silly boy. Yes. I will. Dance, lips, dance. (s. 75)

Språket skiller seg tydelig fra de to kvinnene i familien.
Mo:

What am I her for actually? To be a guide, a judge, an inquisitor maybe? At the moment I am purely transport, bank and occasional punching bag. (s. 4)

Dora:

Think only eating white food is going like really really well? It so 120% works, and I can't believe all the great stuff you can eat. In the last day, I've had bread, pasta, egg mayonnaise, bagels, white chocolate, vanilla milkshake, white candy floss, marshmallows, white cheese, milk and loads of other stuff. (s. 155)

Jeg anbefaler boken til alle som liker blant annet Mark Haddon sine bøker. French har like lun og fin humor som Haddon og jeg kan nesten garantere at du kommer til å smile og le på nesten hver side.

Store Forventninger - En smakebit på søndag

2012-01-08T21:51:00.003+01:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå
Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Mari har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Jeg har akkurat gitt meg i kast med "Store Forventninger" av Dickens. Jeg storkoser meg med boka så langt! Historien er veldig spennende og språket er fantastisk (enda jeg leser en norsk oversettelse).
Sitatet jeg vil dele er hentet fra side 63 hvor Pip og Joe snakker om lesing:

"Ualminnelig. Gi meg," sa Joe, "en bok, eller ei god avis, og la meg sette meg ned foran peisen. Jeg kan'ke ha det bedre. Ja gud bedre," fortsatt han da han hadde gnidd seg på knærne en stund, "når du endelig kommer til en J og en O, og du kan si: 'Endelig kom det en J-O, eller Joe,'ja da er det jammen artig å lese!"

Oppsummering: 2011

2012-01-03T11:33:00.000+01:00

Godt nyttår alle sammen!

2011 ble ikke det store leseåret for meg. Det har vært et travelt år og da spesielt på jobben. Det gjorde at jeg ikke hadde overskudd til å lese når jeg først hadde fri. Men jeg håper det skal endre seg i 2012. Eller ihvertfall at jeg klarer å prioritere litt annerledes i år med mer bøker og mindre tv.

Her kan du se hvilke bøker jeg leste i fjor. Det ble 28 totalt, noen færre enn jeg hadde håpet på.

Her er oppsummeringen:

Årets enere: "Utrenskning" av Sofi Oksanen. Jeg gikk også til innkjøp av "Stalins kyr", men denne har jeg ikke lest enda.I tillegg til Oksanen sin bok har jeg også elsket å bli kjent med George R. R. Martin sitt univers i hans serie "A Song of Ice and Fire". Jeg, og omtrent resten av verden tror jeg
Årets skuffelser: "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede" av Jan Wiese og "Innsirkling 2" av Carl Frode Tiller.
Årets overraskelse: "The Island" av Victoria Hislop
Årets glemte: "Thirteen reasons why" av Jay Asher

Så: hvilke lesemål har jeg for 2012? Foreløpig er det disse tre:

Lesesirkel 2012: Line på Lines bibliotek arrangerer i år igjen Lesesirkel. Jeg var ikke med i fjor, men i år skal jeg. Vi skal lese 12 bøker på 12 måneder, alle hentet fra listen "1001 bøker du må lese før du dør".
"A Song of Ice and Fire": Denne serien har jeg planer om å lese ut i år og aller helst før sommeren.
Off the Shelf 2012: I år skal jeg igjen prøve å lese 15 bøker fra bokhylla mi slik den sto 1. januar 2012. I fjor gikk det slik, ikke så bra med andre ord. Jeg kommer tilbake med liste over de 15 titlene jeg velger ut.

Det dukker nok opp flere mål etterhvert og jeg gleder meg til et nytt år med mange spennende leseopplevelser!

"Domino Indigo", Audun Flaaten, 2011, Pasadena

2011-12-29T11:46:00.001+01:00

Jeg fikk tidligere i høst en hyggelig mail fra forfatteren hvor han lurte på om jeg ville lese boka hans. Det sa jeg så klart ja til, jeg synes det er kjempespennende å få slike henvendelser.

Dessverre så falt ikke denne boka i smak hos meg. Jeg kom til kapittel 5 (tror jeg) før jeg mistet interessen helt og la den fra meg. Historien gikk veldig sakte fremover og det var for mange detaljer og for lite fremdrift til at jeg klarte å holde interessen oppe. Men jeg bestemte meg for å la pappa lese boken for å gi den en ny sjanse siden han leser litt mer spenningsbøker enn det jeg gjør. Men han kom ikke veldig mye lenger enn meg. Etter å ha snakket sammen om boka var vi enige om vi begge syntes språket var til tider klønete og veldig muntlig og alle detaljene sto i veien for selve historien. Dessverre, for jeg hadde veldig lyst til å like boka.

Det er flere bloggere som har lest denne boka, her er noen av omtalene:
Kasiopeiia
Tones tankesprell
Julies bokbabbel

The Cleft - En smakebit på søndag

2011-12-19T22:37:00.002+01:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå
Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Mari har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Jeg rakk aldri å legge ut en smakebit på søndag, men bedre sent enn aldri. Jeg har kommet ca. halvveis i Doris Lessing sin bok "The Cleft". Boken handler om et kvinnesamfunn hvor de lever sammen i harmoni og ro, helt til kvinnene begynner å føde gutter.

When we put out deformed babies the eagles came for them. We did not kill the babes, the eagles did it. (s. 12)

"Gyldig fravær", Harald Rosenløw Eeg, 2011, Aschehoug Forlag (leseeksemplar)

2011-12-14T00:22:00.000+01:00

Denne boken fikk jeg tilsendt av Aschehoug som en del av deres blogginitiativ. Det er en stund siden sist jeg fikk bok fra de, så gleden var stor når denne dumpet ned i postkassen min.

Jeg har ikke lest mye av Eeg før, men jeg husker han fra han var på skolebesøk når jeg gikk på ungdomsskolen eller videregående. Jeg likte han som person og har hørt mye bra om bøkene hans også. Og siden jeg sjelden leser ungdomslitteratur var jeg spent når jeg begynte på denne boken.

Boken handler om fem ungdommer som bli sperret inne i en t-banevogn etter en ulykke. De fem ungdommene er: Anjo - den stillferdige i klassen, men med en litt uvanlig interesse, Bruno - taggeren i klassen, Ida - hun bærer på en altfor stor hemmelighet og lider av tvangstanker (OCD), Sherpa - han utfører litt lugubre hente/levere jobber for broren sin og er som jeg opplever sjelden på skolen og Albert - han er statsministerens sønn og klassens klovn (liker han å tenke selv). Ungdommene havner i samme t-banevogn når alle er forsinket til klassens utflukt til en moskee. Når t-banene krasjer/sporer av reagerer de alle på forskjellige måter.

Eeg skriver godt og mestrer "ungdomsspråket" utrolig bra! Han har fine overganger mellom kapitlene og historiene er fortalt på en måte som gjør at de ikke bli sentimentale eller nedlatende (i den forstand at det er tydelig at det er en voksen som skriver om barn). Jeg tror denne boken kan bli en stor hit blant unge voksne.

Eksempel på Eegs ungdommelige språk:

Og der, på veggen bare noen meter inn i T-banetunelen, rett før mørket sluker alt, ser han rett bort på den fineste piecen han har lagd. Ever. I svart, hvitt og sølv, ikke så mange farger som han hadde planlagt, men anyways. Piecen glitrer som en luftspeiling på den mørke tunelveggen, skinner som nattas skarpeste gulltenner. Det er rytme i hver strek, det er flyt i hver linje, det er poesi. Bruno Ink er tilbake! (s. 75)

Det eneste jeg har å utsette på boka (eller tidspunktet jeg valgte å lese den på) er at den er tung å lese så nært til 22. juli. Det er tungt å litt vanskelig å lese de mest dramatiske delene av boka, spesielt de som omhandler t-banevogna. Det blir litt for nært. Mari som står bak bloggen Flukten fra virkeligheten poengterer også dette i sin smakebit fra boka. Men dette er jo så absolutt ikke boka sin feil!

Boka anbefales!

"Plutselig høre noen åpne en dør", Trude Marstein, 2000, Oktober Forlag

2011-12-03T14:44:00.000+01:00

Denne boken kjøpte jeg på bakgårdssalget til blant andre Oktober Forlag tidligere i høst. Jeg hadde ikke hørt om boka før, men jeg endte opp med å ta den med.

Jeg delte en smakebit fra boka for en liten stund siden, og mens jeg skrev den kom jeg på at jeg ikke vet hva hovedpersonen i boka heter. Det kommer heller ikke frem, ihvertfall fikk ikke jeg med meg det. Boken handler om en mor som skriver på hovedoppgaven sin og oppdrar sin 4 år gamle datter samtidig. Hun og faren har skilt lag og har delt omsorg. Morens hverdag handler om å dele tiden sin mellom hovedoppgaven og datteren sin, og etterhvert kjærester, ekskjærester og familie. Når hun er sammen med datteren skulle hun ønske hun kunne skrive på oppgaven og når hun jobber med opppgaven savner hun datteren sin. Og når det gjelder menn klarer hun ikke å bestemme seg for om de er verdt å bruke tid på.

Boka er modig og annerledes. Marstein er ikke redd for å være direkte i språket sitt og til tider er dette veldig ubehagelig lesning.

Hun har skreket sammenhengende i minst ti minutter, som et langtrukkent, vedvarende primalskrik, tenker jeg, jeg reiser meg, jeg greier ikke å kontrollere meg lenger, jeg ta henne rundt overarmene og fillerister henne og skriker til henne, hun vræler høyere dunker henne hardt mot veggen. (s. 76)

Så skummelt dette må være for et barn. At mamnma mister kontrollen så til de grader at hun dunker datteren sitt hode i veggen så hun får kul. Saras mamma er uforutsigbar på det beste, utilregnelig på det verste. Hun elsker Sara høyere enn hun kan si, men hun klarer heller ikke kontrollere det sinnet hun føler når Sara ikke oppfører seg "slik hun skal". Moren er over gjennomsnittet opptatt av at oppdragelsen skal være preget av konsekvenser og voksen tankegang, det grenser til det maniske til tider.

Jeg er så naturlig når jeg mislykkes i rollen som mor! Når jeg forsømmer mitt eget barn anklager jeg aldri meg selv for å spille, selv om en forsømmende mor i høy grad er en velkjent rolle. Jeg unngår også å overvåke meg selv da, først lenge etterpå, når det er for seint og ikke har noen som helst hensikt, gjør jeg det, i etterkant av overgrepet. (s. 226)

I tillegg til å oppdra datteren sin har moren et litt anstrengt forhold til andre mennesker, hun forsøker nesten å oppdra de også, spesielt med tanke på språket. Hun hakker på de rundt seg og henger seg opp i småting. Selv om det ikke kommer frem i boken hva hun skriver om på hovedoppgaven sin så tror jeg at det må ha med språk å gjøre. Her er hun på date:

Av og til er jeg ekstremt asosial, sier han og smiler. Jeg trekker munnvikene opp til et overbærende smil og tar en slurk vin. "Ekstremt" "asisial", tenker jeg, hva er det? Frustrasjonen og irritasjonen vokser i meg, jeg tenner en røyk. Noe som virkelig begrenser språkets muligheter, sier jeg, er misbruk av sterke ord. (s. 49)

Jeg er forsåvidt enig med henne, men det er måten hun konfronterer folk på, den er nedlatende og overbærende.

Men alt i alt er dette en veldig velskrevet og modig bok om morsrollen og alle de andre rollene man skal fylle (evt. spille) i hverdagen. Den anbefales!

A Storm of Swords. 1: Steel and Snow - En smakebit på søndag

2011-11-27T14:28:00.001+01:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå
Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Mari har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Jeg ELSKER bøkene til George R.R. Martin! De er veldig godt skrevet, veldig spennende og fullstending ufoutsigbare. Jeg har hittil valgt å ikke skrive omtale om bøkene på bloggen, men lurer på om jeg skal revurdere det. Smakebiten denne uken er fra bok nr. 3, del 1, som jeg ble ferdig med i går. Jeg gleder meg til å gå løs på bok 3, del 2.

"Margaery, your're clever, be a dear and tell your poor old half-daft grandmother the name of that queer fish from the Summer Isles that puffs up to ten times its own size when you poke it." "They call them puff fish, Grandmother". "Of course they do. Summer Islanders have no imagination." (s. 82).

Ha en fin søndag :)

Vinnerne av Brageprisen 2011

2011-11-25T13:30:00.002+01:00

Følgende fem forfatteer er tildelt Brageprisen 2011:

Klasse for barne- og ungdomsbøker:

Inga Sætre for boken «Fallteknikk», gitt ut på Cappelen Damm

Klasse for sakprosa:
Simen Ekern for boken «Roma. Nye fascister, røde terrorister og drømmen om det søte liv», gitt ut på Cappelen Damm

Åpen klasse (biografier):
Arnhild Skre for boken «Hulda Garborg. Nasjonal strateg», gitt ut på Samlaget

Klasse for skjønnlitteratur:
Tomas Espedal for boken «Imot naturen», gitt ut på Gyldendal Norsk Forlag.

Årets hedersprisvinner er Kolbein Falkeid.

Gyldig fravær - En smakebit på søndag

2011-11-20T14:24:00.001+01:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå
Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Mari har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Endleig har jeg fått et nytt leseeksemplar fra Aschehoug! Jeg har ikke kommet så langt i den enda, men hitil synes jeg den er god.

Noen ler igjen. Den latteren begynner å bli vanskeligere og vanskeligere å få fram. Den latteren er Alberts belønning. Ikke at han er så jævla funny. For all del, det fins komikere i denne klassen. Men den latteren som kommer helt automatisk når du ler av andre og ikke med andre, som en menneskelig refleks, er noe Albert har lært seg å kile, og det er den letteste måten å sjekke om det er liv i de skjelettene han går i klasse med. (s. 42)

Boktema: En bok som skuffet meg

2011-11-17T09:37:00.000+01:00

Hos Anette er det nytt boktena i dag, nemlig skuffelse. Det vil jeg veldig gjerne være med på. Det er ikke mange bøker jeg har blitt så skuffa over at jeg ikke orket å lese de ut. Jeg kan i farten komme på to:

Bildet er lånt herfra

"Modellen" av Lars Saabye Christensen - denne syntes jeg var kjedelig og lite inspirert. Jeg la den bort etter ca. 100 sider og har ikke plukket den opp igjen. Jeg har i etterkant hørt at den tar seg veldig opp på de siste 50 sidene, men jeg tror ikke jeg orker å lese 300 sider først. Kanskje jeg bare skal lese slutten? Forøvrig så elsker jeg absolutt alt annet jeg har lest av Christensen, så jeg tilgir han denne boka.

Bildet er lånt herfra

"Havfruestolen" av Sue Monk Kidd - det er veldig sjelden jeg blir sint av å lese, men her ble jeg det, Denne er forferdielig dårlig og fullstendig meningsløs synes jeg. Den kommer jeg aldri til å lese ut.

Plutselig høre noen åpne en dør - En smakebit på søndag

2011-11-13T20:37:00.002+01:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå
Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Ladybug har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Denne uken vil jeg dele et sitat fra Trude Marstein sin bok "Plutselig høre noen åpne en dør". Boka handler om en mor som deler tiden sin mellom hovedoppgaven sin og sin fire år gamle datter, Sara.

Hester! skriker Sara i fistel. I sidesynet ser jeg henne hoppe opp og ned. Hun er så positivt innstilt til livet at det nesten er irriterende; for små ubetydeligheter kan hun bli henrykt nesten til det parodiske. (s. 87).

God søndag!

Lasse Wardenær Fosshaug , debutanten

2011-11-11T16:14:00.002+01:00

Bilde fra Klassekampens nettsider

Min gode venn Lasse Wardenær Fosshaug har i disse dager gitt ut sin første bok : "Looking for Love" (Flamme Forlag). I dag er det et intervju med han på Klassekampen sine nettsider.

Lasse har brukt Wikileaks dokumentene som basis i boken som havner inn under kategorien konseptuell litteratur, noe jeg er ganske ukjent med fra før av. "Looking for Love" består av forskjellige utdrag fra dokumentene hvor ordet love dukker opp.

Boka til Fosshaug er resultatet av en «klipp-og-lim-metode» hvor ulike tekstutdrag settes sammen, men uten å være ordnet etter en logisk og hierarkisk struktur. Dette er selve definisjonen på såkalt «konseptuell litteratur», som ofte utfordrer den tradisjonelle forståelsen vi har av litterære tekster og sjangre. (Klassekampen, 11.11.11)

Lasse får spørsmål fra journalisten om hvorfor han velger å skrive en tekst som fort kan være ganske vanskelig å forstå for mange lesere. På dette svarer han:

- Jeg er enig i mye av kritikken som rettes mot deler av den konseptuelle litteraturen, og det er utvilsomt riktig at noe av det som publiseres under denne paraplybetegnelsen er nokså utilgjengelig. Og jeg synes lite om litteratur som forsøker å provosere gjennom å være vanskelig tilgjengelig. Det har jeg hatt i tankene når jeg skrev denne boka. Jeg håper at det er blitt en tekst som alle kan lese, sier han. (Klassekampen, 11.11.11)

Jeg er spent på å se om han har lykkes med å gjøre teksten forståelig for "alle" og jeg gleder meg til å lese den når den omsider dumper ned i postkassa mi. Gratulerer så masse med boka, Lasse!! :)
Her finner du hele intervjuet

Bokhylla er spennende for store og små :)

2011-11-10T10:34:00.002+01:00

Statistikk

2011-11-09T16:16:00.002+01:00

Jeg synes det er spennende å følge med på hvilke innlegg som er de mest populære på bloggen min, men jeg synes det sjelden er de innleggene jeg selv liker best som blir mest lest.

Status totalt:

Innlegget som troner overlegent øverst på lista totalt er det om fakkeltoget i Oslo i etterkant av 22. juli .Det hadde ingenting med litteratur å gjøre, så den faller litt utenfor selve bloggtemaet mitt. Men jeg synes uansett det var et nødvendig innlegg. Nestemann på listen er "The Island", og det er jo en populær bok. Jeg liker at "Pride and Prejudice" er med på lista, klassikerne holder fortsatt koken.

Status hittil i november:
Jeg er overraska over at "Sagaen om Isfolket" havner så høyt opp denne måneden, det er jo et gammelt innlegg. Men det er vel sikkert noen som leter etter julegaver i disse tider og vil kjøpe disse bøkene. "The Island" er fortsatt høyt oppe på lista denne måneden, og så håper jeg at alle de som leser om Lesesirkelen 2012 blir med på den!

"Drømmefakultetet", Sara Stridsberg, 2006 (min utgave 2009), Albert Bonniers Förlag (no: Aschehoug)

2011-11-07T21:32:00.001+01:00

Bildet har jeg lånt herfra.

Dette er en underlig bok. I begynnelsen skjønte jeg fint lite av den, men etterhvert som jeg leste ble jeg mer og mer nysgjerrig, og nå når boken er utlest savner jeg den nesten. Det er ikke den beste boken jeg har lest, men jeg tror det må være den mest levende! Jeg forstår veldig godt at hun vant Nordisk Råds Litteraturpris.
På baksiden av boken er det er sitat av Annelie Axén fra Morgenbladet hvor hun sier at hun har lyst til å sitere hele boken ordrett. Først syntes jeg det var en merkelig ting å si, men jeg tror ikke jeg noengang har funnet så mange sitater som jeg vil ha med i omtalen min. Boka mi er et eneste stort eseløre!

Jeg får kanskje si noen ord om handlingen, selv om den ikke er så lett i gjengi. Men de store linjene er ganske klare: Valerie vokser opp i det hun selv kun omtaler som Ørkenen (heter Ventor). Hun vokser opp med sin mor Dorothy og far Louis helt til han drar sin vei. Valerie har ingen perfekt barndom, hun blir voldtatt gjentatte ganger av faren sin og moren hennes ignorerer henne til stadighet for nye menn. Moren jobber som prostituert og tar med jobben hjem til datteren sin. En dag stikker Valerie av og ender opp på Alligator Reef sammen med Silkegutten. De prostituerer seg og tar dop og planlegger fremtiden. Valerie kommer inn på Jacksonville College og reiser fra Silkegutten. Hun møter Cosmogirl, som jeg opplever som hennes store kjærlighet. Så blir det dop og prostutusjon helt til Cosmogirl dør og Valerie flytter til New York. Her tilbringer hun tiden sin på Fabrikken (33 Union Square) sammen med Andy Warhol. Det ender med at Valerie skyter Warhol og som et resultat av dette stifter bekjentskap med den amerikanske pskykiatrien. Så går egentlig alt litt inn i hverandre og langt ifra kronologisk. Valerie starter og avslutter boken på dødsleiet på et skittent hotell, på en skitten madrass og i en skitten sølvfrakk.

Stridsberg skriver med tonnevis av energi. Hun er utrolig velformulert og direkte, og hun maler bilder som passer perfekt inn i historien hun formidler. Det pene klarer hun å snu til noe stygt, eller ihvertfall realistisk, men kanskje litt for realistisk innimellom. Det er veldig forfriskende synes jeg!

Solen brenner gjennom parasollen. Elvas brune, jernduftende vann er tregt og stillestående. Dorothy og Louis er fortsatt nede ved elvestranden med utflukten sin. De drikker øl og ligger på pledd, utslåtte av varmen. Transistorradio, svette oster, ølkyss, piknik. Du går nede ved elvestranden alene. Føttene dine i den mørke leiren, i elvemudderet, og bjørkene strekker seg etter vannet og flekkende av råtnende pollen. (s. 23)

Valerie drømmer om å forandre verden, hun skal forske og jobbe for at menn skal utryddes og kvinner selv kan formere seg og klare seg alene. At Valerie er en ekstremfeminist er nesten en understatement, her leser Cosmo fra Manifestet Valerie har skrevet:

Cosmo: Umiddelbart. Det er ikke engang en tvilsom biologisk hensikt til å beholde mannen. Mannen er en biologisk ulykke. Y-genet er et ufullstendig X-gen, det vil si et gen med et mangelfullt oppsett kromosomer. Med andre ord, mannen er en ufullstendig kvinne, en vandrende fiasko som strandet allerede på genstadiet. Å være mann er å være mangelfull, følelsesmessig begrenset. Mannlighet er en mangelsykdom og menn er følelsesmessige krøplinger. (s. 53)

Valerie står bak manifestet SCUM (Society for Cutting up Men). Dette er Valerie sin tro og overbevisning, at menn er undelegne kvinnen og i bunn og grunn unødvendige. Det er ikke rart å forestille seg at hun mener dette etter alt hun har vært gjennom som hore og voldtektsoffer hele sitt liv.

Det er så mange sitater fra boka jeg vil dele med dere, men jeg har klart å begrense meg til to:

Om Cosmogirl:

Øynene hennes er mørke speil. Hjertet hennes er et blåmerke. (s. 202)

Jeg syntes det var så trist-vakkert skrevet!

Valerie om seg selv:

Jeg selger ikke hjertet mitt jeg selger ikke hjernen min jeg selger noen minutter og en kroppsdel som ikke er min egen. (s. 213)

Omtalen yter egentlig ikke boka rettferdighet for det er så mange flere aspekter ved den som jeg ikke får tatt med her. Så er du nysgjerrig så anbefaler jeg deg å lese den!! Med mindre du er av den sarte sorten, språket i boka er mildt sagt grovt til tider. Men Stridsberg og Valerie fortjener at boka leses!

Lesesirkel 2012

2011-11-03T10:04:00.000+01:00

Jeg fant i dag følgende innlegg på bloggen Lines Bibliotek. Jeg har vært en stund ute av bloggverden så jeg har ikke vært med å stemme på bøkene, men jeg må si at listen er helt tipp topp. Planen er at man skal lese 12 bøker på 12 måender, og Line har vært omtenksom nok til å planelgge året slik at man leser de korteste bøkene i de periodene man har mest å gjøre (typisk desember). Jeg er veldig spent på prosjektet.

Dette er bøkene som skal leses:

1.Charles Dickens: Store forventninger
2.Stella Gibbons: Cold Comfort Farm
3.Victor Hugo: Ringeren i Notre Dame
4.Wilkie Collins: The Moonstone
5.Irvine Welsh: Trainspotting
6.Leo Tolstoj: Anna Karenina
7.Donna Tartt: The Secret History
8.John Steinbeck: Vredens druer
9.Toni Morrison: Elskede
10.John Galsworthy: Forsyte-sagaen
11.Ann Radcliffe: The Mysteries of Udolpho
12.M. G. Lewis: The Monk

Jeg gleder meg spesielt til å lese Dickens (boka har stått ulest i bokhylla mi i tre år snart) og Victor Hugo.

Jeg har ambisjoner om å lese alle bøkene, men siden jeg kun har lest en av bøkene på liste (Anna Karenina) kan de hende at det blir noe knapt med tid. Men det skal ikke stå på innsatsen eller interssen fra min side! Og når Line i tillegg lokker med premie til alle som fullfører alle 12 bøkene vekkes konkurranseinstinktet i meg :)

Brageprisen - de nominerte

2011-11-02T13:42:00.000+01:00

Den 24. november deles Brageprisen ut og i år står det mellom disse titlene:

Nominerte i kategorien Skjønnlitteratur:

Mot naturen av Tomas Espedal
Historien om fru Berg av Ingvild H. Rishøi
Bli Björk av Mette Karlsvik
Maud og Aud av Gunstein Bakke

Nominerte i kategorien Sakprosa:

Roma av Simen Ekern
Englebyen av Erika Fatland
Redningsmenn og lykkejegere av Roy Andersen
Folkelesnad av Agnes Ravatn

Nominerte i kategorien Barn- og ungdomslitteratur:

Gjøken av Bjørn Arild Ersland
Utfor av Sunniva Relling Berg
Fallteknikk av Inga H. Sætre
Arons maskin av Sverre Knudsen

Nominerte i kategorien Åpen klasse - Biografier:

Åge av Ole Jacob Hoel
Aasta Nørregaard av Anne Wichstrøm
Fridtjof Nansen av Carl Emil Vogt
Hulda Garborg av Arnhild Skre

Har dere lest noen av bøkene? Jeg har hørt mye bra om "Historien om fru Berg" av Ingvild H. Rishøi, men jeg har ikke lest den enda og spørs om jeg rekker det før prisen deles ut. Men jeg er skikkelig nysgjerrig på den. Her kan du lese omtaler om boken hos andre bloggere: Jeg leser, thauke2read og Lesestua mi.

Drømmefakultetet - En smakebit på søndag

2011-10-30T10:00:00.003+01:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå
Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Ladybug har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Nå er det lenge siden jeg har vært med på søndagssmakingen, men nå prøver jeg meg igjen. Jeg har begynt å lese "Drømmefakultetet" av Sara Stridsberg og nå som jeg har kommet litt inn i historien så liker jeg måten hun skriver på og de til tider merkelige bildene hun bruker. Jeg har valgt et ganske lang utdrag som jeg liker veldig godt. Det handler om hovedpersonen Valerie sin mor, Dorothy:

Dorthy speider mot horisonten når hun ikke virrer rundt i soverommet på jakt etter gamle brev og gamle minner som hun har rotet bort og en mann har allerede rukket å gå fra henne. Hun er en undegangssky og lukten av gjørme og råtnende vann dekker alle møbler og bevegelser og rom og det er som ingenting annet enn du og fluene vil bli værende hos Dorothy. Hun har dårlig lag med alt annet bortsett fra fluepapir og når hun drikker for mye søtvin blir hun kramglevoren og havenr i bråk uten grunn. Og etterpå må hun skrive lange rosa brev og jage gjennom ørkenen for å be om unnskyldning med deg og en døende bukett stjålne blomster på bagasjebrettet.
Horisonten er fortsatt skarp og vakker, den er et gjerde og en grense mot der hvor verden begynner og slutter. Og når Louis ikke lenger er her, er fjellene store og varme og snille dyr. Du kommer alltid til å være redd for at den gule Forden hans skal dukke opp i horisonten. (s. 43)

Status og nye bøker

2011-10-26T15:36:00.002+02:00

Jeg leser mye om dagen, men bøkene er så store at det føles ut som jeg stor på stedet hvil ihvertfall i forhold til bloggen. Men nå skal jeg prøve å rive meg løs og ta frem en bok jeg har hatt lyst til å lese lenge, nemlig Sara Stridsberg sin "Drømmefakultetet". Boken er inspirert av Vladimir Nabokov sin klassiker "Lolita". Jeg leste den sommeren 2010, se omtale her. Jeg har også tidligere skrevet om Sara Stridsberg og "Drømmefakultetet".

Siden sist jeg blogget har jeg fått noen nye bøker:

Denne fikk jeg til bursdagen min av en god venninne. Den er veldig underholdende og nostalgisk.

Den hittil siste boken i serien om Stark og Lannister familiene.

Bursdagsgave fra en kompis :)

Gave fra pappa som synes jeg stiller for strenge krav til meg selv.

Denne boken fikk jeg tilsendt av Aschehoug som en del av deres bloggprosjekt. Jeg har vært med der en stund nå og fått veldig mange bra bøker! Gleder meg til å lese denne.

Denne boken fikk jeg tilsendt av forfatteren etter en hyggelig mailutveksling. Det er en krim/thriller bok (noe jeg ikke til vanlig leser), men kanskje det er på tide å prøve seg igjen? Planen er ihvertfall å lese denne før jul.

Bursdagsgave fra broren min og kjæresten hans. En av mine favorittbøker i ny innpakning fra Penguin.

Satser på å komme sterkere tilbake med bloggingen snart. Ha det fint så lenge :)

Årets bokfestival + status

2011-09-20T12:21:00.000+02:00

Jeg fikk ikke med meg så mye i år, det skjedde så mye annet. Men var en tur i byen på fredagen og kjøpte de neste bøkene i "A Song of Ice and Fire" serien av George R. R. Martin.
Nå mangler jeg bare den hittil siste boken: "A Dance with Dragons". Den venter jeg med å kjøpe til den kommer i pocketutgave. Det er litt lettere å lese en så tykk bok når man kan ta boka med i veska og brette litt på den underveis i lesingen.

Ellers leser jeg ikke noe annet enn Martin sine bøker om dagen. De er så godt skrevet og ikke minst spennende, men det betyr at det ikke blir så mange innlegg her siden hver bok er på mellom 900 og 1000 sider hver. Jeg skal straks skjerpe meg og få lest noe annet mellom bok 2 og 3 (tror jeg...hehe).

Månedens bok september: Postsecret

2011-09-05T12:00:00.000+02:00

Jeg digger hele konseptet Postsecret. Det begynte med at Warren la ut små lapper i blant annet bibliotekbøker rundt omkring hvor han ba folk sende inn hemmelighetene sine, og så eskalerte det bare derfra. Nå er det haugevis av bøker ute med samlinger av forskjellige hemmeligheter (finnes på Play.com/Amazon eller i bokhandel), det er en nettside (www.postsecret.com) og Postsecret app'en er den mest populære i USA for øyeblikket. Det er tydelig at vi liker hemmeligheter og at folk så gladelig deler de med oss, anonymt så klart! Og i følge Warren har han selv skrevet ned en hemmelighet i en av bøkene sine, men han har ikke sagt hvilken det er. Jeg anbefaler bøkene, de er perfekte som julegave eller bare en oppmerksomhet til noen som trenger det.

Her er noen av de hemmelighetene man finner enten på nettsiden eller i en av bøkene:

Skulle du få lyst til å sende inne din egen hemmelighet kan du sende et postkort til:
Post Secret
13345 Copper Ridge Rd.
Germantown, MD 20874
United States

eller bli venner med Postsecret på www.facebook.com/postsecret

eller laste ned app'en deres på app-store

A Clash of Kings - En smakebit på Søndag

2011-09-04T21:28:00.001+02:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå

Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Ladybug har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Jeg er helt fortapt i George R. R. Martin sin fantastiske fantasy-verden! Jeg leste ut første boka i løpet av sommerferien og gikk rett over til bok to uten å ta pause. Kan se ut som at det blir vanskelig å lese noe annet før siste side i bok 5 er lest. Men jeg koser meg veldig med bok nr. to i serien "A Song of Ice and Fire".

Sitatet denne uken er hentet fra side 225 og handler om dvergen Tyrion. Det er ikke lett å være dverg i en tid hvor alt som betyr noe er om du kan slåss, vinne og bli ridder eller konge i Tyrion sitt sted:

They had warned him to dress warmly. Tyrion Lannister took them at their word. He was garbed in heavy quilted breeches and a woolen doublet, and over it all he had thrown the shadowskin cloak he had acquired in the Mountains of Moon. The cloak was absurdly long, made for a man twice his height. When he was not ahorse, the only way to wear the thing was to wrap it around him several times, which made him look like a ball of striped fur.

Fortsatt god søndag!

Bakgårdssalg 2011

2011-09-03T20:08:00.000+02:00

Denne uken var det bakgårdssalg i Huitfeldts gate 15 i Oslo. Det er siste gang dette arrangeres på denne adressen, men jeg håper virkelig det blir et utsalg neste år også. Det er blitt en høsttradisjon for meg å handle billige bøker fra Forlaget Oktober, Samlaget, Pax, Spartacus osv.

I år ble det endel bøker på meg. Jeg prøvde som vanlig å begrense meg, men det fungerer aldri. Så når jeg kom hjem hadde jeg med meg følgende bøker:

"Jeg forbanner tidens elv", Per Petterson (Oktober)
"Destroyer", Lars Ramslie (Oktober)
"Prosessen - tegneserieroman", Kafka/Montellier/Mairowitz (Minuskel)
"Forbrytelse og straff - tegneserieroman", Dostojevskij/Korkos/Mairowitz (Minuskel)
"Nattens ekstase: En dechiffrering av heksesabbaten", Carlo Ginzburg (Pax)
"Beboerene: En dokumentar om livet på Lille Tøyen sykehjem", Steen Steensen (Spartacus)
"Plutselig høre noen åpne en dør", Trude Marstein (Oktober)
"Vingetyven", Tove Nilsen (Oktober)
"Jesusland", Julia Scheeres (Spartacus)
"Ned til hundene", Helle Helle (Oktober)

Og det er ikke bare jeg som koser meg med de nye bøkene:

Endelig!!

2011-08-29T15:37:00.003+02:00

Månedens bok: August

2011-08-01T10:00:00.000+02:00

Så har jeg begynt å lese serien A Song of Ice and Fire av George R. R. Martin. Jeg er foreløpig på side 239 i første boka "A Game of Thrones", men velger allikevel å fronte den som månedens bok. Den er så spennende og morsom å lese! Fascinerende karakterer og et spennende univers. Jeg har ikke sett tv-serien, men så fort jeg har lest ut boka skal jeg se den.

Jeg har lett etter en bokserie som fenger meg skikkelig og nå tror jeg at jeg har funnet den.

God mandag!

Oslo - den nye rosebyen

2011-07-30T09:00:00.004+02:00

Jeg fikk lyst til å dele noen bilder fra Oslo med dere:

Rosetoget på Rådhusplassen mandag 26.07.11

Spikersuppa

Youngstorget

Noen pynter, andre forsøpler

"Den utvalgte", Jeanne C. Stein, 2011, Schibsted Forlag

2011-07-29T10:27:00.000+02:00

Dette er den 6. boka i serien om vampyren Anna Strong, en dame som jeg liker mer og mer. Hun er sta og egenrådig, men omtenksom og bryr seg veldig om de som står henne nær.

Det nærmer seg ett år siden Anna ble vampyr og gjennom hele dette året har folk rundt henne sagt at hun er den utvalgte, hva nå det måtte bety (Anna bryr seg lite om dette). I denne boken får hun vite akkurat hva dette betyr for henne. Det blir en kamp for å redde vennene sine og en kamp på liv og død for å forsvare sin posisjon i vampyrsamfunnet og også i menneskenes verden. Hittil har hun klart å holde sin natur hemmelig for sine nærmeste menneskevenner, men nå spørs det hvor mye lenger det kan vare. Hun har gjennom det ene året opparbeidet seg et solid antall fiender og det blir nok ikke færre nå som alle verdens vampyrer vet at hun er Den Utvalgte.

"Dead Reckoning", Charlaine Harris, 2011, Orion Publishing Group

2011-07-26T11:13:00.001+02:00

Da har jeg lest bok nr. 12 om Sookie Stackhouse. Dette syntes jeg om forrige bok.

Harris har ikke blitt noen bedre forfatter siden forrige bok, men jeg synes historien er litt bedre i denne boka enn forrige. Jeg savner allikevel den spenningen som preget de første 6-7 bøkene. Da bet jeg fingernegler konstant og hadde knapt lest ferdig en bok før jeg begynte på neste. Sånn er det ikke lenger. Jeg hadde ikke engang fått med meg at bok 12 var ute før jeg tilfeldigvis så den på nettet.

Jeg husket null og niks fra forrige bok, derfor satte jeg faktisk denne gangen pris på Harris sin hang til å repetere og repetere tidligere hendelser. Det har ikke skjedd så mye: Sookie og Eric fortsatt kjærester, men han skjuler noe for henne og hun forstår at det er noe alvorlig. Debbie Pelt, søstra til Sandra, er fri igjen og nok en gang på jakt etter Sookie. Pam og Eric er uvenner. Feene Claude og Dermot bor hos Sookie. Amanda og Bob er sammen igjen.

Boka var til tider spennende, men for det meste er bøkene nå kun tidsfordriv for meg. En helt ok måte å tilbringe noen timer på. Jeg har mye mer sansen for vampyrserien om Anna Strong fra Schibsted Forlag. Men ryktene sier at det kun skal være 12 bøker om Sookie, så da leser jeg garantert siste boken også.

Prøver å ta en pause fra all elendigheten:

2011-07-24T22:00:00.000+02:00

Og jeg er så takknemlig for at jeg kan ta en pause, alle mine venner og bekjente er i god behold! Men min tanker og mitt hjerte går ut til de menneskene som er direkte berørt av de grusomme hendelsene i Oslo og på Utøya. La oss stå sammen og overøse de med kjærlighet og omtanke. Ikke la hat og redsel få dominere tankene våre!

Fakkeltog på Rådhusplassen, Oslo 25.07.11 kl. 18. Oppfordrer alle som kan til å komme på markeringen!

2011-07-24T16:52:00.000+02:00

"Arven" og "Hevnen", Jeanne C. Stein, Schibsted Forlag

2011-07-19T14:17:00.001+02:00

Dette er bok nr. 4 og 5 i bokserien om vampyren Anna Strong. Hun får erfare at det blir vanskeligere og vanskeligere å holde på sin menneskelige side når hun nå har vært vampyr i ett år. I tillegg snakker flere om at hun er Den Utvalgte, hva betyr det? Bøkene er veldig spennende og kan kjøpes i noen bokhandlere og på nettet. Jeg fant de på http://www.bokklubben.no/ og http://schibstedforlag.no/.

"Blodets makt" og Blodets vokter", Jeanne C. Stein, 2009, Schibsted Forlag

2011-07-13T12:55:00.000+02:00

Dette er bok 2 og 3 i bokserien Udødelig Spenning fra Schibsted. Bøkene fikk jeg tilsendt i fjor høst av mitt kjære søskenbarn, Aina, som jobber for Schibsted og står bak omslgasdesignet på blant andre denne serien.

Jeg skrev i oktober i fjor om den første boka i serien (omtale finnes her). Den boken overrasket meg ved å være bedre enn jeg hadde forventet og det fortsetter bok 2 og 3 med også. Jeg lker vampyren Anna og hennes mer eller mindre lojale og normale venner og bekjente. Hun er en ganske ny/fersk/ung vampyr som fortsatt ønsker å leve slik hun gjorde som menneske, men etterhvert som historien utvikler seg blir dette vanskeligere og vanskeligere. Sammen med Anna møter man hamskiftere, varulver, hekser, empatikere osv. Et ganske så spennende univers.

Så hvis du fortsatt ikke er lei av vampyrlitteratur så vil jeg anbefale denne serien. Det er lettlest og spernnende lesning nå i de slappe sommermånendene.

Månedens bok juli: "I fjor sommer" av Niels Fredrik Dahl

2011-07-05T09:00:00.005+02:00

Boken kom ut på Oktober forlag i 2003. Jeg oppdaget Dahl gjennom den glimrende boka "På vei til en venn". Jeg leste "I fjor sommer" i 2006 (tror jeg det var) og jeg likte melankolien og dramaet i boka. I tillegg er dette en sommerbok som jeg kan anbefale til de som vil ha en lettlest, men god bok i sommer.

(Jeg anbefaler også "På vei til en venn" på det sterkeste)

God tirsdag!

Leseeksemplarer fra forlagene

2011-07-04T12:00:00.002+02:00

Er det noen som kan anbefale gode "bloggturneer" á la Cappelen og Aschehoug sine? Tips tas imot med takk!

Bilde herfra

Pustegynge - En smakebit på søndag

2011-07-03T23:05:00.001+02:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå

Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Ladybug har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Jeg leser for tiden "Pustegynge" av Herta Müller. Den er krevende og tematikken er tung, men jeg tror jeg liker det. Jeg vil gjerne dele et sitat fra boka med dere, så kommer omtalen så fort boka er lest ferdig. Leopold er fange i en sovjetisk arbeidsleir og sitatet er hentet fra side 161 hvor Leopold snakker om hvordan han takler hjemlengselen sin ved å gjøre det herreløs så den ikke kan plage han:

Når jeg får til dette, er ikke hjemlengselen min mottakelig for savn lenger. Da er hjemlengselen bare sult etter det stedet jeg tidligere en gang var mett.

"Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede", Jan Wiese, 1990, Gyldendal

2011-06-17T12:00:00.001+02:00

Bildet er lånt herfra.

Dette er en liten og relativt lettlest bok på 158 sider. Boka har noen sjarmerende høydepunkter, men jeg synes ikke boka når helt opp. Den minner for mye om Paulo Coelho, noe jeg ikke nødvendigvis synes er en bra ting. Det blir for mye snakk om Gud og religion for min smak.

Historiene som fortelleren bruker midtveis i boka for å komme frem til sitt poeng er til tider veldig fine, spesielt den om kvinnen som kledte seg naken for sin elskede.

Jeg har forstått at dette er en stor favoritt hos mange og hvis du liker Coelho tror jeg du kan like denne.

Mine favorittbøker fra A til Å. Torsdag 16.06.11: M

2011-06-16T09:00:00.003+02:00

Ny dag, ny bokstav. Det er Anettes bokboble som står bak utfordringen og vi er etterhvert endel bloggere som skriver litt om en favorittbok hver torsdag.

Nå er det noen bokstaver siden sist jeg var med på denne utfordingen. Siste bokstav fra meg var H og da valgte jeg Saabye Christensen sin eminente roman "Halvbroren".

I dag er det bokstaven M som står for tur, og her velger jeg meg "Mannen som elsket Yngve" av Tore Renberg. Når jeg kjøpte boken i 2006 (tror jeg) så hadde jeg hørt lite, eller ingenting, om den og jeg hadde det så moro når jeg leste den. Det var masse musikkreferanser, morsomme episoder og godt språk. Jeg oppdaget et av mine favorittband, The Jesus and the Mary Chain, gjennom Tore Renberg.

Her er mine valg fra I-L:
I: "The Island" av Victoria Hislop - denne overrasket meg skikkelig! Perfekt sommerbok.
J: "Jane Eyre" av Charlotte Brontë - et must hvis du liker britisk litterarur
K:"Kollektivt selvmord" av Arto Paasilinna - hysterisk morsomt om depresjon..
L: "Lolita" av Vladimir Nabokov - bør leses!

Fineste solnedgangen noensinne! (Grand Canyon, 2010)

2011-06-14T12:00:00.001+02:00

Off the Shelf # 5: "Water for Elephants", Sara Gruen, 2007 (paperback), Hodder & Stoughton Ltd.

2011-06-13T12:00:00.000+02:00

Denne boken fikk jeg anbefalt av en god venninne av meg for ca 2 år siden. Jeg kjøpte den, men så ble den stående. Jeg tok den frem nå som en del av Off the Shelf utfordringen jeg er med på. Hittil har jeg lest følgende bøker som del av denne utfordingen:
Nr. 1: "Harens år" av Arto Paasilinna
Nr. 2: "Disgrace", J.M Coetzee
Nr. 3: "The Help" av Kathryn Stockett
Nr. 4: "The Island" av Victoria Hislop

Og nå er jeg altså ferdig med bok nr. 5. Jeg så filmen basert på boken for en måned siden, og jeg likte den kjempegodt! Godt skuespill og spennende tema. Jeg liker ikke sirkus i virkeligheten, men jeg liker det visst på film (og i bokform).

Når jeg kom hjem åpnet jeg boken med en gang og begynte å lese. Boka var bedre enn filmen, det er veldig sjelden det er andre veien, men jeg synes fortsatt filmen er god.

Boka handler om Jakob Jankowski, en foreldreløs 23-åring, som drar hjemmefra etter at foreldrene blir drept i en bilulykke og huset deres må selges for å dekke familiens gjeld. Jakob er nesten utdannet veterinær, han mangler kun siste eksamen, og når han skal dra fra hjembyen hopper han på et tilfeldig tog og ender opp som veterinær på sirkuset The Benzini Brothers Most Spectacular Show on Earth. Der møter han dvergen Walter, sirkusdirektør Uncle Al, alkoholikeren Camel og ikke minst Marlena, hans livs kjærlighet. Og: han møter definitivt også hennes mann, August.
Et annet sirkus går konkurs og Uncle Al legger turen innom for å se om han kan kjøpe med seg noen eksotiske dyr/mennesker. Det de ender opp med en Rosie, en elefant. Sammen må Jakob, August og Marlena jobbe sammen for å få elefantnummeret til å fungere, og Jakob må skjule sin etterhvert sterke kjærlighet for Marlena. August er en sjalu og ustabil fyr, noe Jakob erfarer mer enn en gang.
Vendepunktet kommer når August lar sitt sinne gå utover Marlena. Jakob holder ikke ut tanken på at hun lever sammen med en slik mann og begynner å planlegge hvordan han skal få henne bort fra han og sirkuset.

Boken er kjempesjarmerende, og spesielt godt liker jeg de delene av historien som fortelles av en aldrende Jacob (93 år) som nå bor på et gamlehjem. Han er sta og egen, med en god slump humor, og forholdet mellom han og sykepleieren Rosemary fikk jeg til å felle en tåre.

Utover dette synes jeg Gruen skriver godt og interessant. Hun skriver med følelser og omsorg for de personene hun har laget, det er tydelig at hun er glad i de. Og det smitter! Historien om Jakob og Marlena er en ting, men det er mange andre historier som også har festet seg. Camel, en gammel alkoholisert mann, har forlatt familien sin av uvisse grunner (en krangel?) og nå når han har pådratt seg en dødelig sykdom etter å ha drukket dårlig sprit tør han ikke dra hjem. Walter som ble solgt til sirkuset av sin egen mor fordi han var kortvokst. Og Rosie, elefanten som ble betraktet som dum og ikke lærevillig, men som bare ikke forsto engelsk.

Jeg anbefaler boken som er en god avveksling fra den "vanlige" romanen.

Go' bok!

"The Andy Warhol Diaries"- En smakebit på søndag

2011-06-12T22:19:00.000+02:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå

Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Nå er det en liten stund siden det har kommet noen smakebiter fra meg, men nå er jeg tilbake. Denne gangen med et sitat fra Andy Warhol sine dagbøker. Dagbøkene starter i 1975 og Warhol skriver frem til han gikk bort i 1987. Siste innlegg er skrevet 14 dager før han døde. Han var nervøs for å havne i skattevesenets søkelys, derfor skrev han alltid ned alle utgiftene sine i dagboken slik at han visste når, hvor og hva han brukte pengene sine på. Han sparte også på alle kvitteringene. Boken er redigert og utgitt av hans personlige assistent, Pat Hackett.
Boken inneholder masse historier om alle kjendisene som vanket i Warhol sin vennekrets, og også de utenfor. Boken er massiv, 1123 sider totalt, men jeg har ikke hastverk med å lese den ut.

Sunday, November 28, 1976 - Chadds Ford --New York

Catherine called New York, to Jodie Foster's place, to confirm the interview she and I were supposed to do that afternoon, and Jodie's mother hedged saying Jodie was sick and maybe she couldn't do it, but to call when we got back to town. Got back at 12:30 (gas $16.50, tolls $3.40). Dropped Catherine and Fred. Catherine called Jodie again and she said okay.

It was a beautiful day, in the sixties again. Picked up Catherine and walked over to the Pierre Hotel to meet Jodie. Said hello to lots of people who said hello to me. At the Pierre I saw a beautiful woman staring at me and it turned out to be Ingrid Bergman. (s. 3)

God søndag!

Lese eller ikke lese

2011-05-16T13:29:00.000+02:00

Den siste tiden har det gått sakte med lesingen min, noe som igjen har gått utover bloggingen. Det har heller ikke hjulpet at jobben er ganske så krevende om dagen.

For å sparke i gang lesegleden og interessen igjen har jeg tydd til sladder-bøker, hvis man kan kalle det det. Jeg leser dagbøkene til Andy Warhol og Mötley Crüe sin bok "The Dirt". Begge bøkene handler om en verden ganske så langt fra den hverdagen vi "vanlige mennekser" lever. Her er det Rock'n Roll, dop, damer og sladder fra ende til annen og jeg gleder meg til hver gang jeg kan sette meg ned og lese mer dirt. Satser på at jeg har en ny omtale å dele med dere snart igjen!

Mine favorittbøker fra A til Å. Torsdag 12.05.11: H

2011-05-12T09:00:00.001+02:00

Ny dag, ny bokstav. Det er Anettes bokboble som står bak utfordringen og vi er etterhvert endel bloggere som skriver litt om en favorittbok hver torsdag.

Da er vi kommet til bokstaven H. Her sto valget mellom flere bøker, men valget faller på "Halvbroren" av Lars Sabye Christensen. Det er en enormt god bok, skrevet slik kun Christensen kan skrive!

Mine favorittbøker fra A til Å. Torsdag 05.05.11: G

2011-05-08T21:36:00.003+02:00

Ny dag, ny bokstav. Det er Anettes bokboble som står bak utfordringen og vi er etterhvert endel bloggere som skriver litt om en favorittbok hver torsdag.

Nå ligger jeg noen dager bak denne utfordringen igjen, men det får gå :) På bokstaven G velger jeg meg boken "Geisha" av Arthur Golden. Den gjorde sterkt inntrykk på meg når jeg leste den for fire-fem år siden. Det er en stor historie som gir et lite innblikk i den japanske kulturen. Anbefales!

OG: jeg ser at jeg ikke har tatt med min favorittbok på bokstaven E. Den ble det skrevt om 21.04.11. Min bok er det "En dåre fri" av Beate Grimsrud. Enkelt valg!

Mine favorittbøker fra A til Å. Torsdag 28.04.11: F

2011-04-28T11:03:00.001+02:00

Ny dag, ny bokstav. Det er Anettes bokboble som står bak utfordringen og vi er etterhvert endel bloggere som skriver litt om en favorittbok hver torsdag.

Nå er det bokstaven F som skal i ilden, og da blir det "Fuglane" av Tarjei Vesaas.En fin og litt trist liten bok om å være annerledes.

"Five Little Pigs", Agatha Christie, 1943, Collins

2011-04-24T11:48:00.000+02:00

Bildet er lånt herfra.

Handling:
Hercule Poirot blir oppsøkt av en ung kvinne, Carla Lemarchant, som forteller om faren hennes, Amyas Crale, som ble drept 16 år tidligere. Moren hennes, Caroline Crale, ble dømt for drapet og døde senere i fengsel. Carla fikk et brev fra moren hvor hun at hun er uskyldig og nå når Carla selv skal gifte seg vil hun få svar på hva som skjedde med faren og moren 16 år tidligere. Til dette trenger hun Poirot sin hjelp.
Carla forteller Poirot at det var 5 personer tilstede da hennes far ble drept. Poirot forøker, ved hjelp av de 5 personene sine forklaringer, å komme til bunns i mysteriet. Og jo mer han får vite fra de involverte, jo mer overbevist blir han om at Carla's mor ikke kunne ha drept Amyas Crale.

Boka er litt for langtekkelig for meg, men handlingen er god. Christie klarer allikevel ikke å holde spenningen oppe, og jeg brukte veldig lang tid på å komme meg gjennom den. Jeg likte "And then there were none" mye bedre!

God påske!

Mine favorittbøker fra A til Å. Torsdag 14.04.11: D

2011-04-14T09:00:00.000+02:00

Ny dag, ny bokstav. Det er Anettes bokboble som står bak utfordringen og vi er etterhvert endel bloggere som skriver litt om en favorittbok hver torsdag.

I dag er det bokstaven D som står for tur, og jeg har da valgt meg "Disgrace" av J.M. Coetzee. Denne leste jeg tidligere i år og likte den veldig godt. Jeg fikk den i gave av mamma sin venninne som hadde lest på bloggen min at jeg ikke har lest så mange Nobelprisvinnere i Litteratur, så da sendte hun meg likesågodt denne boka i posten. Og det er jeg glad for :)

Ha en fin torsdag!

"And then there were none", Agatha Christie, 1939, Collins

2011-04-13T09:00:00.002+02:00

Da har jeg lest min første Agatha Christie bok i min jakt på årets påskekrim, og krim fikk jeg..enda det ikke er påske enda. Jeg valgte å lese med en bok som ikke har en "detektiv" som løser saken, som Poirot eller Miss Marple.

Plottet er som følger: Boken baserer seg på barnerimet "Ten Little Soldiers":

Ten Little Soldiers

Ten little Soldier boys went out to dine;
One choked his little self and then there were nine.

Nine little Soldier boys sat up very late;
One overslept himself and then there were eight.

Eight little Soldier boys traveling in Devon;
One said he’d stay there and then there were seven.

Seven little Soldier boys chopping up sticks;
One chopped himself in halves and then there were six.

Six little Soldier boys playing with a hive;
A bumblebee stung one and then there were five.

Five little Soldier boys going in for law,
One got in Chancery and then there were four.

Four little Soldier boys going out to sea;
A red herring swallowed one and then there were three.

Three little Soldier boys walking in the Zoo;
A big bear hugged one and then there were two.

Two little Soldier boys sitting in the sun;
On got frizzled up and then there was one.

One little Soldier boy left all alone;
He went and hanged himself and then there were none.

Ti personer får alle på hver sin måte spørsmål om å komme til Soldier Island samme dato. Alle møter opp (det er forskjellige grunner til dette, men de fleste stiller opp av nysgjerrighet) og reiser sammen ut til øya. Den eneste personen som mangler i selskapet er den mystiske verten deres, U.N. Owen.
Den første kvelden blir en beskjed spilt av i spisestuen og annonserer de ti oppmøtte sine "synder": drap, barmhjertighetsdrap og ulykke er noen av stikkordene. En etter en blir de ti drept, men hvem tar livet av de? Etter å ha utforsket øya oppdager det at de er alene på den: Kan de stole på hverandre?

Leter du etter påskekrim så anbefaler jeg denne!

Go' bok :)

Nordisk Råds Litteraturpris 2

2011-04-12T22:47:00.001+02:00

Da er det på sin plass å gratulerer årets vinner: Gyrðir Elíasson og Island! Jeg har ikke lest boka, men merker meg at Knirk planlegger å fullføre Samlesningen med å sette opp bloggdato for vinnerboka som visstnok er oversatt til svensk. Det blir spennende!

Nordisk Råds Litteraturpris

2011-04-11T12:00:00.003+02:00

I morgen kl. 12:00 annonseres vinneren av Nordisk Råds Litteraturpris 2011 og jeg er så spent! Jeg er en av mange bokbloggere som var med på Knirk sin "Samlesning" hvor utfordringen var å lese alle de nominerte til årets pris. Jeg leste nok litt færre enn jeg hadde tenkt, men jeg har uansett funnet min absolutte favoritt.

Jeg endte opp med å lese følgende tre bøker:
"En dåre fri" av Beate Grimsrud, nominert av Sverige og Norge
"Blues från et krossat världshus" av Sonja Nordenswan, nominert av Åland
"Innsirkling 2" av Carl Frode Tiller, nominert av Norge

I tillegg kjøpte jeg "Vågen" av Harald Voetmann, men denne kom jeg aldri i gang med. Jeg har også "Stigninger og fald" av Josefine Klougart stående på nattbordet, men den rakk jeg aldri å bli ferdig med til bloggdato.Spørs om jeg blir ferdig med den i det hele tatt.

Selv om jeg på langt nær ikke har lest alle bøkene har jeg fulgt ivrig med på omtalene fra de andre bloggerne og det har vært så gøy å lese de noen ganger veldig så forskjellige meningene om bøkene.

Hvilken bok er da min favoritt til å vinne prisen spør du? "En dåre fri", uten tvil! Jeg krysser fingerene for at Grimsrud tar prisen hjem for både Norge og Sverige.

Pssst: Les hva Aftenposten mener om våre vinnersjanser i år.

Five little pigs - En smakebit på søndag

2011-04-10T20:51:00.001+02:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå

Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Denne søndagen er det Agatha Christie sin "Five Little Pigs" jeg har begravet nesen min i. Dette er den andre boken jeg leser av henne, tidligere denne uken leste jeg "And then there were none". Omtale kommer straks.

Så, over til sitatet:

Poirot said placidly: 'One does not, you know, employ merely the muscles. I do not need to bend and measure the footprints and pick up the cigarette ends and examine the bent blades of grass. It is enough for me to sit back in my chair and think. It is this' - he tapped his egg-shaped head - 'this that functions!' (s. 11)

Ha en fortsatt god søndag!

Mine favorittbøker fra A til Å. Torsdag 07.04.11: C (og B)

2011-04-07T09:00:00.001+02:00

Ny dag, ny bokstav. Det er Anettes bokboble som står bak utfordringen, og jeg ha vært sent ute med mine innlegg de to første gangene, men nå er jeg tidsnok ute for bokstaven C.

Det har ikke vært så vanskelig å velge bøker hittil siden jeg kun har vært med på A, da valgte jeg "Anna Karenina" av Tolstoj. På bokstaven C måtte jeg lete litt mer, men jeg endte opp med "The Cathcher in the Rye" av J.D. Salinger. Det er ganske lenge siden jeg leste boka, men jeg husker den godt. Og nå når jeg har lett den frem fra bokhylla igjen tror jeg at den fortjener en ny gjennomlesing. Moro å finne igjen bøker man hade glemt at man hadde.

(Siden jeg ikke var med forrige uke så tar jeg med B her. Mitt valg er "Boktyven" av Mark Zusak. En fantastisk bok som gjorde veldig inntrykk på meg.)

Amsterdam

2011-04-06T10:00:00.002+02:00

Jeg hadde lyst til å dele noen bilder med dere fra min helgetur til Amsterdam. Vi dro fra snø og 0 grader til sol og 20 grader (riktignok bare på lørdagen, men det var absolutt godt nok for oss). Mens vi trasket rundt i byen så vi mange kule sykler, blant annet disse to:

Vi bodde rett ved blomstermarkedet, der lå også julebutikken som selger julepynt hele året og teller ned til jul. Lenge leve julen!

Nye bøker

2011-04-05T21:39:00.000+02:00

I helgen var jeg en tur i Amsterdam, og da ble det et par nye bøker på meg, nye for meg iallefall.

På et bruktmarked fant jeg boken under. Noe dyster kanskje, men temaet har lenge fascinert meg:

Og på Waterstone's Amsterdam fant jeg en veldig pen utgave av "Lady Chatterly's Lover" av D.H. Lawrence:

Begge er plassert i bokhylla og venter på sin tur.

Månedens bok: April

2011-04-01T09:00:00.003+02:00

Denne måneden har jeg valgt "Utrenskning" av Sofi Oksanen som jeg leste i mars. Jeg likte denne boka innmari godt, og ble veldig nysgjerrig på Oksanen. Det er så moro å lese bøker av forfattere som er i stand til å overrasker og engasjere slik hun gjør. Min omtale av denne boka kan du lese her.

Les den!

Årets påskebøker er i hus

2011-03-31T12:54:00.003+02:00

Jeg er, som de fleste nå sikkert vet, ingen videre fan av (den moderne) krimsjangeren. Men når påsken kommer får jeg veldig lyst til å lese noe spennende og mystisk. Tidligere har jeg lest en Sherlock Holmes bok av Atrhur Conan Doyle og Andre Bjerke sine fire krimbøker, og i år blir det Agatha Christie og Stephen King.

I går var jeg på Ark på Egertorget i Oslo, min favorittbohandel, og benyttet meg av deres fantastiske 3 for 2 tilbud på engelsk pocket. Jeg kjøpte følgende tre bøker:

Bildet er lånt herfra.

Bildet er lånt fra Bokelskere.

Herfra

Jeg har bestemt meg for å tjuvstarte påsken litt og har med meg Agatha Christie sin "And then there were none" på tur i helga. Det er første gangen jeg leser noe av Christie, så jeg gleder meg veldig,

God helg alle sammen!

Mine favorittbøker fra A til Å. Torsdag 24.03.11: A

2011-03-28T09:35:00.003+02:00

Jeg så det var mange som hadde blitt med på Boktema hos Anettes bokboble, og det vil jeg også være med på (selv om jeg ser at jeg er litt forsinket). Torsdag var det bokstaven A som gjaldt og det var ikke vanskelig å finne en favorittbok: "Anna Karenina" av Leo Tolstoj. Det er en utrolig underholdende bok som er usedvanlig godt skrevet.

"3096 dager", Natascha Kampusch, 2010, Cappelen Damm

2011-03-27T09:00:00.004+02:00

Bildet har jeg lånt herfra.

Denne boken har jeg lest som en del av bokbloggturnéen hos Cappelen Damm.Vi er til sammen sju bloggere som har lest boken og blogger om den på hver vår dag. Jeg er sistemann ut, og i går kunne du lese hva Idiary syntes om boka. På denne siden kan du lese utdrag fra de fem andre omtalene av denne boka.

Jeg leste denne boka på mindre enn 48 timer. Den er veldig lettlest og direkte, det er ikke mye plass til digresjoner og maling av bilder. Kampusch slår meg som en pragmatisk kvinne, det er ikke plass til dikkedarier, men så er det heller ingen koselig historie hun har å fortelle.

Og alle kjenner vel historien: 2. mars 1998 blir hun kidnappet på vei til skolen, og det går 8 år før hun endelig klarer å rømme fra mannen som har holdt henne fanget, Wolfgang Priklopil. Hennes historie var overalt i avisene - ansiktet til hennes kidnapper var plastret opp på alle forsider. Som vi vet tok han sitt eget liv før politiet fikk tak i han. Kampusch er sitert på baksiden av boken og sier: "Nå føler jeg meg sterk nok til å fortelle hele historien om kidnappingen". Hele historien forteller hun allikevel ikke, hun gjør et bevisst (og jeg synes det er et klokt) valg om å ikke skrive om de seksuelle overgrepene hun ble utsatt for mens hun var fanget i kjelleren til Priklopil.

Så til boken: det er en voksen og veldig distansert bok. Jeg får følelsen av at hun ikke tillater seg selv å føle på de følelsene som må dukke opp i henne når hun skriver om livet sitt som fange. Hun snakker om de følelsene hun hadde på det tidspunktet, men det er så distansert og klinisk at jeg også påvirkes til å se på det hele fra et veldig tilbaketrukket og klinisk standpunkt. Kanskje er dette den eneste måten å komme gjennom noe så traumatisk som åtte år i en mørk kjeller prisgitt en eneste persons humør og velvilje. Jeg har ingen forutsetning for å forstå hva det gjør med en og ens psyke.

Det som forvirrer meg litt en at hun om hverandre bruker ordet "kidnapperen" og "Priklopil", hun er ikke konsekvent i måten hun omtaler han på, og først trodde jeg det lå en mening bak dette, men jeg vet sannelig ikke lenger. Det var uansett litt distraherende for meg.

Kampusch sin historie er unektelig sterk. Hun har ingen lett barndom, hun forteller om en maktkamp mellom sine skilte foreldre, en ustabil mor med et voldsomt temperament og om sitt dårlige selvbilde. Hun mener selv at dette var noe av grunnen til at hun ble offer for denne forbrytelsen, at det dårlige selvbildet hennes og hennes manglende selvtillit var så tydelig for kidnapperen at hun var et perfekt offer. Jeg er glad jeg ikke vet fasiten her, det er det bare Priklopil som vet.
Kampush forteller videre om de neste timene, dagene, månedene og til slutt årene hun er knyttet til denne mannen. Hun skriver flere steder om de ambivalente følelsene hun hadde for denne mannen, hennes ønske om å glede han og sikre seg flere goder og minutter med smil og hygge, men hun er veldig bestemt på at dette ikke er Stockholm- syndromet, men hennes eneste strategi for å overleve så mange år alene med den mannen som har forårsaket henne så mye smerte og elendighet. Jeg er enig med henne og etter å ha lest boka blir det veldig klart for meg at hun aldri har lidd av Stockholm - syndromet, men hvordan kan man leve med noen i så mange år uten å knytte et slags bånd til den personen samme hvor mye man måtte hate den personen. Det er kort vei mellom hat og kjærlighet, ikke at jeg sier at hun elsket han, det er det ingenting som tyder på!

Kampush bestemmer seg tidlig for at hun vil ha kontroll over sin egen historie, og hun var raskt ute i media for å fortelle sin historie. Jeg synes hun virker veldig fornuftig og smart. At hun har valgt å beholde huset hun ble holdt fange i kan virke merkelig for noen, men jeg forstår henne mer og mer etterhvert som jeg ser intervjuer og nå har lest boka. Det er enda et grep fra henne for å gjenvinne kontroll over sin egen historie.

Denne boka vil jeg anbefale alle å lese. Men ikke les den for sensasjonen sin skyld, men les den for å lære mer om denne kvinnen og lære av henne. Hun har veldig mange gode poenger, men jeg håper virkelig aldri jeg får behov for den styrken og klarheten hun viser i løpet av denne boken.

Off the shelf # 4: "The Island", Victoria Hislop, 2005, Review

2011-03-21T22:25:00.003+01:00

Bildet lånte jeg herfra.

Denne boken er en av de jeg har styrt unna ene og alene på grunn av coveret. Den ser veldig ut som en kioskroman, men jeg ble overbevist til å ta den med nå når jeg var på ferie.

Handlingen er lagt til Kreta og går frem og tilbake i tid, fra 1930- tallet til 2001. Alexis Fielding er født og oppvokst i England og hun planlegger en tur til Hellas med sin kjæreste som hun strengt tatt ikke kan se noen fremtid med. Før hun reiser spør hun moren sin, Sofia, om hun kan dra innom og se Plaka, stedet hun vokste opp. Moren har alltid vært veldig tilbakeholden med informasjon rundt sin barndom og hun har aldri villet snakke om familien sin eller Hellas. Men til Alexis sin store overraskelse sier moren at hun gjerne må dra til Plaka og besøke hennes gamle venninne Fotini. Med seg har hun et brev til Fotini hvor Sofia ber henne fortelle Alexis om hennes families fortid. Over de neste dagene får Alexis høre om sin oldemor, bestemor og til sist om sin mor sin barndom.

Spinalonga - bildet har jeg lånt herfra.

En stor del av historien finner sted på øya Spinalonga. Dit ble alle som led av spedalskhet sendt fra 1903 og ingen fikk vende tilbake til fastlandet før i 1957. De danner seg et eget samfunn på den lille øya med egne butikker, kafeer, kirke etc. og under andre verdenskrig har de faktisk bedre vilkår enn de friske på Kreta og fastlandet. Jeg synes kapitlene om Spinalonga er de beste i boka. Hislop gjør en god jobb med å beskrive hvordan hverdagen kan ha vært på øya, hvor man hver dag ble minnet på hvorfor man var der og hva det betød. Det var ingen medisiner som kunne kurere spedalskhet før sent på 1950- tallet, så å bli smittet med sykdommen var det samme som å fa en dødsdom.

Hislop skriver underholdende og til tider godt. Det er en lettlest bok, men det er først og fremst fortellingen som interesserte meg. Karakterene er helt ok, selv om jeg synes Anna er litt for kaldhjertet og Maria altfor snill.

Dette er en av de få bøkene jeg har lest på lenge hvor jeg ikke har markert noen sitater eller passasjer som jeg likte spesielt godt. Boka er jevnt over greit skrevet, historien er interessant og jeg føler på meg at Hislop brenner for denne historien og den interessen smitter over på meg som leser.

Jeg vil anbefale å lese denne boka hvis du skal på/ha ferie, den fungerer veldig godt som en strandbok. Som det står på bokcoveret på min utgave: "At last - a beach book with a heart" (Observer).

"Utrenskning", Sofi Oksanen, 2008 (oversatt til norsk i 2010), Forlaget Oktober AS

2011-03-14T09:00:00.001+01:00

Jeg har lånt bildet av Knirk.

Ah, for en fantastisk følelse det er år man føler man har "struck gold"! Jeg er herved nyfrelst fan av Sofi Oksanen. Dette er en roman med stor R! For en fortellerglede og intensitet. Oksanen er virkelig tilstede i fortellingen sin og hennes karakterer er helt perfekte for historien.

Vi er i Estland og vi hopper stadigvekk frem og tilbake i tid. Historien strekker seg fra 1930- tallet helt opp til slutten av 1990-tallet. Vi følger to kvinner som møtes for første gang og det er de som bærer denne fortellingen. De to møtes i 1992 når den eldre kvinnen Allide står på kjøkkenet sitt og ser en bylt ute i hagen. Denne bylten viser seg å være Zara, en jente i 20-årene. Alliide tar motvillig med seg Zara inn i huset, og vi tas med inn i de to kvinnenes historie. Alliide har en stor kjærlighetssorg bak seg som har fått fatale følger for henne. Hun ender opp med å ta noen valg som får store ringvirkninger for hennes og andre sine liv. Zara har, i håp om et bedre liv, havnet i klørne på en hallik som ikke behandler henne veldig bra kan man si. Hun har rømt fra denne mannen og er lovredd for å bli funnet. Hva har disse to kvinnene til felles, og er det en tilfeldighet at Zara endte opp i nettopp Alliide sin hage? Bakteppet for hele historien er selve Estland, og det estiske folkets, historie. Russlands okkupasjon av Estland er evig tilstede.

Språket til Oksanen er sterkt, direkte, ubehagelig og godt. Hun beskriver situasjoner og hendelser nøkternt og direkte, uten bruk av unødvendige ord. Jeg skal ærlig innrømme at det er formuleringer som går meg hus forbi, men det gjør ikke noe. Det er min mangel på kunnskap rundt Estlands historie som er grunnen, ikke Oksanen.

Boken er full av sterke beskrivelser og forferdelige skjebner. Spesielt gjorde Linda, Aliide sin niese, inntrykk på meg. Etter å ha vært gjennom en traumatiserende hendelse har hun distansert seg fra alt og alle og Aliide overrasker henne i det hun sitter og stikker en gaffel inn i håndflata si uten å røre så mye som et øyelokk:

En indre stemme i Aliide oppmuntret et kort øyeblikk Linda til å stikke hardere, hogge til av all makt, men straks stemmen nådde bevisstheten, ble den dempet av støkken. (s. 153)

Zara har også opplevd mye forferdelig og Oksanen beskriver dette enkelt og rett frem, og jeg synes at det på den måten blir sterkere å lese enn om hvert ord hadde vært proppfullt av elendighet.

Pasja satte seg i sofaen, inntok en behagelig stilling og trakk ned glidelåsen. -Kom og se. Zara adlød ikke raskt nok, så han reiste seg og slepte henne bort foran skjermen, bannet og vendte tilbake til sofaen og trakk frem stanga igjen. Videoen gikk. Pasja satt og dro den. Skinnjakka knirket. Ute var det dag. Folk gikk på butikken, kjøpte bratwurst og surkål og snakket tysk, og flua i butikklampa surret- (s. 202)

Les denne boka! Det er alt jeg kan si.

Pssst: Knirk og Solgunn er blant bokbloggerne som også skrevet om denne boka.

Klovnen Shalimar - En smakebit på søndag

2011-03-13T12:00:00.000+01:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå

Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Ladybug har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Denne uken har jeg valgt en smakebit fra en bok jeg leste før jeg begynte å blogge, "Kloven Shalimar" (eng. Shalimar the Clown). Dette var den første boken jeg leste av Salman Rushdie, og jeg ble helt bergtatt. Jeg har tatt med de første setningene i denne boka, er du nysgjerrig så ikke nøl med å lese resten av den!

Den 24-årige ambassadørdatteren sov dårlig i de varme, begivenhetsløse nettene. Hun våknet i ett sett, og de gangene søvnen endelig kom, fant kroppen sjelden hvile, men kavet og slo om seg for liksom å rive seg løs fra fryktelige, usynlige håndjern. Noen ganger skrek hun på et språk hun ikke snakket. Menn hadde fortalt henne det, bekymret. (s. 11)

God søndag!

"The Bell Jar", Sylvia Plath, 1971 (min utgave: 2005), Harper & Row

2011-03-12T09:00:00.001+01:00

Denne boken fikk jeg til bursdagen min i fjor, og jeg har gledet meg veldig til å lese den! Jeg har vært nysgjerring på Plath lenge.

Jeg tror det er viktig når man leser denne boken å ha litt kjennskap til Plath og hennes liv. Hun ble født i 1932 i Massachussetts, og hun er nok mest kjent for sine diktsamlinger, som "The Colossus", "Crossing the Water" og "Winter Trees". Like kjent er hun vel kanskje for å ha slitt med depresjoner - hun forsøkte å ta sitt eget liv første gang i 1953. Boken "The Bell Jar" tar hun for seg dette selvmordsforsøket og også sitt sykehusopphold. Plath tok selvmord i 1963 og etterlot seg mann og to barn."The Bell Jar" er hennes eneste roman.

Det blir ganske fort tydelig at boken handler om psykiske lidelser. Esther Greenwood har flyttet til New York for å skrive. Hun, og elleve andre jenter, har vunnet en konkurranse i et blad hvor premien var et et måneders langt betalt opphold i New York hvor de får jobbe og skrive, enten det er dikt, romaner, noveller eller mer lettbente motereportasjer. Det er i New York det begynner, så blir hun innlagt på psykiatrisk sykehus, hun får elektosjokk behandling, forsøker å ta sitt eget liv og midt oppe i dette dater hun forskjellige menn. Esther dras mellom to verdener: hun vil på den ene side finne en mann og stifte familie, men på den annen side vil hun ikke være avhengig av en mann eller som hun sier selv:

The trouble was, I hated the idea of serving men in any way. (s. 76).

Etter at Esther har forlatt New York drar hun hjem for å bo sammen med moren sin. Her går det ikke så bra for henne:

I crawled back into bed and pulled the sheet over my head. But even that didn't shut out the light, so I buried my head under the darkness of the pillow and pretended it was night. I couldn't see the point of getting up. (s. 117)

Hun havner etterhvert på forskjelige psykiatriske sykehus, og måten Plath beskriver nettopp dette på er usedvanlig bra. Hun får meg som leser til å tenke at det er Esther som er frisk og de andre som er syke. Hun tar fullstendig kontroll over mine tanker og følelser og jeg ser det ikke før boka er ferdig at jeg har blitt manipulert av Plath.

Plath skriver virkelig godt. Hun har meg hele tiden i sin verden og klarer å engasjere meg. Jeg liker godt måten hun planter hint om hva som skal skje:

I saw the years of my life spaced along a road in the form of telephone poles, threaded together by wires. I counted one, two, three...nineteen telephone poles, and then the wires dangled into space, and try as I would, I couldn't see a single pole beyond the nineteenth. (s. 123)

Og dette:

The only thing I could read, besides the scandal sheets, were those abnormal-psychology books. It was as if some slim opening had been left, so I could learn all I needed to know about my case to end it in the proper way. (s. 159)

Så er det selve glassklokken da, eller the Bell Jar, som det heter. Hun nevner dette på et par steder i boka og jeg tolker det som følelsen av å sitte innestengt med muligheten kunne se ut. Man kan observere hvordan andre lever, men man klarer ikke å gjøre det samme selv. Man kommer ikke unna seg selv og sin verden under klokka. På et tidspunkt opplever Esther at denne klokken rører seg nok til at hun føler hun kan puste igjen. Men akk ja, dessverre er ikke det nok for Esther.

Jeg anbefaler "The Bell Jar"på det sterkeste, det er en veldig god bok!

Ny ferie - denne gangen går turen til Puerto Rico på Gran Canaria

2011-03-10T23:44:00.002+01:00

Med meg på denne reisen har jeg:

"The Island" av Victoria Hislop. Mange har snakket om denne boka, så jeg er spent på å se hva jeg synes om den.

Så har jeg med "Stigninger og Fald" av Josefine Klougart, neste bok på Samlesningen hos Knirk. Bloggdato på denne er satt til 28. mars, så det er enda en stund igjen, men jeg tenkte å være føre var.

Jeg har for sikkehets skyld tatt med meg en tredje bok: "3096 dager" av Natascha Kampusch. Denne er del av bokbloggturneen hos Cappelen Damm, og min bloggdato der er 23. mars.

Da burde jeg være greit rusta for en uke i sola.

Ha en strålende vår-uke alle sammen! :)

Vi leser nordisk # 6: "Innsirkling 2", Carl Frode Tiller, 2010, Aschehoug

2011-03-10T08:00:00.004+01:00

Bildet er lånt herfra.

Det er en stund siden jeg var med på Samlesningen hos Knirk, men nå er jeg med på denne og boka til Klougart. Det er nesten litt vemodig at det nærmer seg slutten, det er veldig koselig å samlese.

Så til boka:
Jeg hadde helt tydelig glemt hva jeg syntes om forrige bok fra Tiller. Dette er omtalen min av "Innsirkling". Jeg var veldig positiv til hele konseptet, men irriterte meg grønn over språket, men jeg ser at jeg modererte meg litt i omtalen min:

Boka er stort sett velformulert og godt skrevet. Bortsett fra siste delen, delen om/fra Silje. Der er det irriterende mye gjentagelser av fraser, så mye at jeg satte meg ned og talte antall ganger "slitent smil" ble nevnt, tror det var 8 ganger på 5 sider. Det er litt i overkant synes jeg. Desverre var det ikke bare denne frasen som ble repetert, og dette gjorde at jeg ikke klarte å holde den gode følelsen boka ut.

Tiller begynner "Innsirkling 2" på samme måte som den forrige avslutta, med irriterende mange repetisjoner av samme ordet/frasen. Jeg blir gaaaal! Jeg ga meg midt i andre del av boka og orka ikke fortsette med den før bloggdatoen nærma seg. Jeg leste den ferdig nå akkurat, og jeg husker forsvinnende lite av den første halvdelen av boka. Den gjorde rett og slett ikke så inntrykk på meg som bok nr. 1.

Bok nr 2 er, i likhet med bok nr 1, delt opp i tre deler. En del for hver av de tre personene som skriver brev til David. Denne gangen er det barndomskameratene Ole og Tom Roger, samt Paula, en venninne av David sin mor, som har bestemt seg for å hjelpe David.

Historiene er gode, men jeg synes ikke Tiller forteller godt nok til at de rører eller fester seg ved meg. Jeg liker konseptet, men ikke gjennomførelsen. De beste delene av boka synes jeg er selve brevene til David. Her blir vi mye bedre kjent med den mystiske mannen som alt dreier seg om. Spesielt likte jeg brevene fra Ole. De handler veldig mye om barndommen til David og vennene, og jeg føler at jeg forstår han bedre. I tillegg synes jeg Paula klarer å sette hele historien i en sammenheng, en kanskje litt overraskende sammenheng.

Men at dette er omtalt som den STORE norske romanen i 2010 er et mysterium for meg, og jeg holder fortsatt en knapp på Grimsrud sin "En dåre fri" når Nordisk Råds Litteraturpris skal deles ut.

Turen går til London

2011-03-03T09:43:00.002+01:00

Denne helgen skal jeg en tur til London, og jeg gleder meg veldig! Ikke minst til å besøke den fantastiske Waterstone's på Piccadilly, Europas største bokhandel.

Bildet er lånt herfra.


Bildet er lånt herfra.

Men jeg har jo så klart med meg en bok over. Jeg ble akkurat ferdig med "The Bell Jar" av Plath, og det var vanskelig å velge neste bok. Er så mye jeg vil og må lese, men denne gangen valgte jeg en bok jeg kun vil lese, den er ikke del av Off the Shelf utfordingen eller Samlesningen. Med meg til London har jeg "Utrenskning" av Sofi Oksanen.

Bildet er lånt fra Knirk.

Kanskje ikke noen kosebok, men jeg gleder meg til å komme i gang med den.

God helg alle sammen! :)

Månedens bok: Mars

2011-03-01T09:00:00.002+01:00

Denne måneden har jeg valgt "The Help" som månedens bok. Jeg likte den godt. Det er en god historie og gode karakterer. Den er lettlest og spennende, ikke en dum kombinasjon hvis man leser på buseen eller andre steder mens man er på farta. Jeg har kjøpt den til mamma i morsdagsgave, og anbefalt henne å lese den når vi skal til på sydentur om et par ukers tid. Jeg tror den vil passe perfekt på stranda. Her er min omtale.

Gulldronning, perledronning - En smakebit på søndag

2011-02-27T21:06:00.000+01:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå

Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Ladybug har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Jeg leser fortsatt "The Bell Jar" av Sylvia Plath, men jeg vil ikke ta enda en smakebit fra den boka, så da lette jeg litt i bokhylla mi for å finne et utdrag jeg ville dele med dere. Valget falt da på de første setningene i Margaret Skjelbred's "Gulldronning, perledronning". Jeg leste denne for mange år siden, og likte den godt.

Jeg har ofte tenkt at det å være barn er som å leve under ei osteklokke. Verden er aldri større enn det du ser i øyeblikket. Flytter du på deg, så flytter osteklokka med. Mønsteret forandrer seg kanskje, men det er fortsatt den samme osteklokka. Men kanskje er det slik for voksen óg, bare at osteklokka vi trekker med oss er større og videre?

Jeg endte uansett opp med et sitat som peiler seg inn på tematikken i "The Bell Jar", den boka har gjort veldig inntrykk på meg.

...because wherever I sat - on the deck of a ship or at a street café in Paris or Bangkok - I would sitting under the same glass bell jar, stewing in my own sour air. (s. 185)

Ha en super søndagskveld!

Anbefaling på en fredag: "Du" av Thomas J.R. Marthinsen

2011-02-25T10:23:00.001+01:00

Denne kjøpte jegg for en stund siden og leser den her og der når jeg vil kose meg. Jeg har enda ikke lest den ut. Ikke fordi den ikke er god, men fordi jeg ikke vil bli ferdig med den. Jeg liker skrivestilen til Marthinsen veldig godt og de forskjellige historiene er veldig bra. Knirk har lest ut boka, og hennes omtale kan du lese her.

God fredag!

Nye bøker: mammuter og andre..

2011-02-24T10:16:00.003+01:00

Mer moro :)

Jeg har kjøpt noen bøker her og der i det siste.

På Mammutsalget har jeg hittil kjøpt følgende bøker (uvisst om jeg skal køpe flere eller bare spare pengene):

"Fryktelig lykkelig" av Erling Jepsen
"Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda
"Stille dager i Mixing Part" av Erlend Loe
"Ondskap: De henrettede i Norge 1815-1876" av Torgrim Sørnes (ikke på bildet fordi min kjære mamma låner den)

Jeg har meldt meg inn i Littaraturklubben på Dagbladet og fått "Stalins Kyr" av Sofi Oksanen som velkomstgave.

Til Samlesningen hos Knirk har jeg kjøpt "Stigninger og Fald" av Josefine Klougart.

Og så har jeg igjen bestilt bøker fra Bokklubben sine nettsider som er en av mine største kilder til litteratur. Jeg har kjøpt "Den ulende mølleren" av Arto Paasilinna og "Utrenskning" av Sofi Oksanen.

Jeg tror jeg har mye bra å glede meg til her! Noen forslag til hva jeg burde begynne med?

Hekta på tv-serier:

2011-02-22T21:00:00.002+01:00

Det er ikke til å komme unna at jeg bruker noen timer foran Mac'n min med en serie på skjermen (med dårlig samvittighet fordi boka ligger urørt i veska...). Men noen serier klarer jeg rett og slett ikke å skru av og her er min liste over de ti seriene jeg synes er de beste jeg har sett hittil:

1. Sopranos

2. Mad Men

Bilde er lånt herfra.

3. The Wire

Bilde er lånt herfra.

4. Seinfeld

Bildet er lånt herfra.

5. Black Books

Bildet er lånt herfra.

6. Sex and the City

Bildet er lånt herfra.

7. Criminal Minds

Bildet er lånt herfra.

8. CSI

Bildet er hentet herfra.

9. Medium

Bildet er hentet herfra.

10. Heroes (sesong 1-3)

Så, enig eller uenig?

Check it out:

2011-02-22T00:00:00.004+01:00

Sjekk ut petronella sitt innlegg på Litteraturbloggen om Beate Grimsrud og frie dårer eller en dåre fri. Velformulert og veldig morsomt.

Og ikke minst: sjekk ut boka til Grimsrud, ganske så underholdende den også.

Problemer med å bytte mal på Blogspot

2011-02-21T16:20:00.000+01:00

Bildet er hentet herfra,

Er det noen andre som har problemer med å bytte mal på bloggen sin? Når jeg trykker på "Malutforming" bare henger vinduet seg og jeg får ikke gjort noe. Tips, anyone?

The Bell Jar - En smakebit på søndag

2011-02-20T19:48:00.005+01:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå

Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Ladybug har hver uke smakebit på søndag, og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

Denne uken vil jeg dele et utdrag fra Sylvia Plath boka jeg leser, "The Bell Jar". Jeg har aldri lest noe av Plath før, men jeg liker det veldig godt!

Hovedpersonen Esther står her på ski for første gang, og på sterk oppfordring fra kjæresten sin har hun satt utfor i slalombakken:

I aimed straight down. A keen wind that had been hiding itself struck me full in the mouth and raked the hair back horizontal on my head. I was descending, but the white sun rose no higher. It hung over the suspended waves of the hills, and insentient pivot without which the world would not exist. A small, answering point in my own body flew toward it. I felt my lungs inflate with the inrush of scenery- air, mountains, trees, people. I thought, "This is what it is to be happy". (s. 97).

Ha en fin søndag!

Off the shelf #3: The Help, Kathryn Stoockett, 2009, Penguin

2011-02-15T23:37:00.001+01:00

Jeg har lånt bildet herfra.

Flere av de bloggerne jeg følger har lest denne boken, blant andre Knirk og Labben. Begge har lest den norske oversettelsen som en del av Cappelen Damm sin bokbloggturné (som jeg nå også har meldt meg på). De leste den på sommeren og omtaler den som sommerlektyre, men den fungerer utmerket også å vinteren :)

Jeg leste da boken på originalspråket og tror jeg "vant" litt på det. Jeg tenkte underveis på hvordan man skulle oversatt all slangen som dukker opp underveis, og i følge Knirk var det litt variert hvor vellykka nettopp dette var.

Historien utspiller seg på 60- tallet i Jackson, Missippi, USA. Det er tre fortellerstemmer: Aibileen og Minny: to svarte kvinner som jobber som hushjelp i Jackson, de er også bestevenninner, også er det den hvite kvinnen, Skeeter, som ikke helt passer inn i det samfunnet hun er vokst opp i. Disse tre kvinnene starter et bokprosjekt sammen, noe som ikke er helt risikofritt siden de skriver en bok om hvordan det er å være hushjelp i hvite hjem.

Boka er lettlest og jeg likte den godt. De forskjellige fortellerstemmene utfyller hverandre bra, og jeg er hele veien nysgjerrig på hvordan det går med de. Det er underveis vanskelig å forholde seg til at dette er så nært i tid. Det føles som at det er satt på spissen, noe det sikkert også er, men jeg vil tro at for mange svarte var det ikke lett å leve på denne tiden.

Jeg reagerte på hvor mange ganger "Tatt av vinden" ble nevnt i boken. Jeg tror jeg markerte fire referanser i løpet av de 444 sidene boken består av, og jeg synes det er mye.

Eksempel, dette er fra et avsnitt hvor Minny er forteller:

She's got so many azalea bushes, her yard's going to look like Gone with the Wind come spring. I don't like azaleas and I sure didn't like that movie, the way they made slavery look like a big happy tea party. If I'd played Mammy, I'd told Scarlett to stick those green draperies up her little white pooper" (s 50)

Og her er Skeeter:

"And", I felt compelled to continue, "everyone knows how we white people feel, the glorified Mammy figure who dedicates her whole life to a white family. Margaret Mitchell covered that. But no one ever asked Mammy how she felt about it." (s. 106)

Og enda en fra Skeeter:

This many Negro and white people haven't worked together since Gone with the Wind" (s. 159)

Det blir litt for overtydelig for meg, det står også en referanse på forsiden av boka så jeg hadde nok skjønt det uansett hvor lite jeg skulle ha hørt om boka i forkant.

Det er uansett en god bok som man kan lese litt ettersom hva man har tid til. Man kan bruke mye tid på å tenke gjennom de samfunnsspørsmålene Stockett tar opp eller man kan bare lese den som en underholdende historie. Jeg gjorde litt av begge deler.

PS: Boken er filmatisert og kommer vel på norske kinoer i løpet av høsten.

Valentine's Day - mine boktips

2011-02-09T07:00:00.002+01:00

Det er så mange fine bøker der ute som handler om kjærlighet: noen klissete, noen nydelige, noen tårepersere, mens andre bare blir klisjeer.

Her er mine tips for de som vil lese en bok, eller kjøpe en i gave til noen, nå som det nærmer seg Valentine's Day.

"The Time Traveler's Wife" av Audrey Niffenegger

"Victoria" av Knut Hamsun

"Anna Karenina" av Lev Tolstoj

"Pride and Prejudice" av Jane Austen

"Jane Eyre" av Charlotte Brontë

"Kjærlighetens utposter" (en annerledes bok om kjærlighet)

"Wuthering Heights" av Emily Brontë (for deg som vil gjøre opprør mot Valentines Day!)

Kurs i Retorikk med Barbro Fällman

2011-02-08T10:00:00.001+01:00

I forrige uke var jeg på kurs i Retorikk. Et veldig spennende kurs med masse praktiske øvelser og nyttig informasjon spesielt til jobbrelaterte oppgaver, men også ting som er relevante i privat sammenheng (eventuelle taler jeg måtte holde og også utforming av omtalene mine her inne).

Vi fikk alle boken hennes "Tala og engagera":

Jeg har lest boken og kan absolutt anbefale den hvis du selv skal holde presentasjoner, taler, salgsmøter etc. og trenger tips for å kunne overbevise dine tilhørere, bygge opp argumentasjonen din, eller takle nervøsitet. Den er å finne på blant annet http://www.cdon.com/ og http://www.bokus.com/.

Off the shelf # 2: "Disgrace", J.M. Coetzee, 2000, Vintage

2011-02-07T09:00:00.001+01:00

Min mamma sin venninne, Mette, sendte meg denne boke for en stund tilbake. Hun hadde lest på bloggen min at jeg ikke har lest så mange Litteraturprisvinnere, så da sendte hun meg denne boka.

Det er lett å forstå hvorfor denne boka er blitt så populær. Det er en veldig god bok, men et trist tema. Når jeg begynte å lese boka bretta jeg eseløre på nesten hver side, de var så mange gode setninger og sitater. Til slutt måtte jeg frem med kulepennen og streke under setningene jeg likte, det var ikke plass til alle eselørene jeg ville lage.

David Lurie, professor ved et universitet i Cape Town i Sør Afrika, innleder er forhold til en av sine studenter og denne affæren resulterer i at Lurie mister jobben. Han reiser da ut på landet for å tilbringe tid med sin datter, Lucy. En dag opplever han og Lucy noe de aldri vil glemme, og de klarer aldri finne tilbake til hverandre igjen etter dette. Han klarer ikke forstå hennes valg, mens hun klarer ikke forholde seg til faren sine eskapader. I tillegg til dette skjer det mye mer rundt disse to enn det jeg har valgt å trekke frem.

Jeg har problemer med å forstå de valgene Lucy tar. Hvorfor vil hun ikke fortelle hva som har skjedd, hvorfor vil hun beholde barnet og hvorfor i all verden er hun villig til å bli den tredje kona til Petrus? Og hvordan kan hun tillate sin overgriper å flytte inn ved siden av hennes?

Jeg blir heller ikke klok på Lurie: hvorfor innleder han et forhold til Melanie, forstår han ikke at det mest sannsynlig hele tiden er ensidig? Og hva er bakgrunnen for at han ikke vil forsvare seg ovenfor sine kolleger og kjempe for å beholde jobben sin.

"Mr. Chair, I must protest. The issue goes beyond mere technicalities. Professor Lurie pleads guilty, but I ask myself, does he acept is guilt or is he simply going through the motions in the hope that the case will be buried under paper and forgotten? If he is simply going through the motions, I urge that we impose the severest penalty" (s. 51)

Når han blir spurt av en av en ung kvinnelig journalist om han angrer på sine handlinger svarer han dette:

"No", he says, "I was enriched by the experience." (s. 56)

Han får ingen medføelse fra meg ihvertfall, ikke med sånne uttalelser bak seg. Han er ingen angrende synder, ei heller tror jeg at han ser på seg selv som en synder.
Coetzee kommer inn på føelsen av "disgrace"/vanære fra mange forskjellige vinkler og den som rører meg mest er Lucy sin historie.

Jeg skal ikke si noe mer om denne boka enn: Les den!!

Smakebit på søndag

2011-02-06T20:41:00.001+01:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå

Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Jeg har nå begynt å lese "The Help" av Kathryn Stockett. Det er fra denne boken ukens smakebit er hentet:

But I aint't never seen a baby yell like Mae Mobley Leefolt. First day I walk in the door, there she be, red-hot and hollering with the colic, fighting that bottle like it's a rotten turnip. Miss Leefolt, she look terrified a her own child. "What am I doing wrong? Why can't I stop it?" It? That was my first hint: something is wrong with this situation. (s. 1)

Jeg liker denne boka og jeg får bare mer og mer lyst til å endelig lese ut "Gone with the Wind" siden "The Help" omtales som "Gone with the Wind" fra den andre siden, tjenerene sin side.

God søndag!

Februar-boka: "Disgrace" av J.M. Coetzee

2011-02-01T14:01:00.002+01:00

Jeg googlet Disgrace og fant blant annet disse bildene:

Jenter og hunder med andre ord. Bokomtale er rett rundt hjørnet.

Mammutsalget 2011

2011-01-31T13:59:00.000+01:00

Forrige uke fikk jeg mail fra flere bokhandlere med beskjed om at jeg allerede kan forhåndsbestille bøker fra årets Mammutsalg, og det er jo en glimrende ide! Etter å ha bladd meg gjennom alle titlene under "Romaner" kom jeg frem til følgende bøker (færre enn jeg hadde trodd faktisk):

Stille dager i Mixing Part, Erlend Loe, 139,-
Fryktelig lykkelig , Erling Jepsen, 100,-
Haugtussa , Arne Garborg, 149,-
Saman er ein mindre aleine, Anna Gavalda, 99,-
Korrigeringer, Jonathan Franzen, 129,-

Dette er de bøkene jeg vurderer å forhåndsbestille så jeg er helt sikker på at jeg får de, men så må jeg jo inn i en bokhandel eller to og se hva annet som frister.

Mammutsalget starter 17. februar og varer til 5. mars.

En smakebit på søndag

2011-01-30T18:37:00.001+01:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå

Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Jeg nærmer meg slutten i "Disgrace" av J.M Coetzee og jeg vil gjerne dele et sitat med dere fra side 40 i denne veldig gode boka:

The deed is done. Two names on the page, his and hers, side by side. Two in a bed, lovers no longer but foes.

Denne leser jeg nok ut i kveld, så omtalen er rett rundt hjørnet.

Håper dere alle har en rolig og avslappende søndagskveld!

"Norwegian Wod" - nå snart på kino

2011-01-26T09:00:00.004+01:00

På bloggen Jeg leser fant jeg denne traileren:

Dette var nytt for meg! Jeg vet ikke helt enda om jeg faktisk skal se den. Jeg likte boka utrolig godt, men hvordan man skal klare å overføre den handlingen til lerret kan jeg ikke skjønne. Det meste i boka skjer inne i hodet på Watanabe så jeg er skeptisk, men også spent!

Her kan du lese min omtale av boka.

Off the Shelf # 1: "Harens år", Arto Paasilinna, 1975, Aschehoug (2004 - min utgave)

2011-01-25T21:53:00.001+01:00

Bildet lånte jeg av Knirk

Dette er den andre boka jeg leser av Paasilinna. Jeg har tidligere lest "Kollektivt selvmord", og her kan du lese hva jeg syntes om den boka.
"Harens år" kjøpte jeg på bakgårdsalget til Aschehoug i 2010, men den har til nå stått ulest i bokhylla. Jeg har valgt den som bok nr 1 i "Off the Shelf" utfordringen.

Boka handler om Vatanen, en journalist, som er på vei til et oppdrag et sted i Finlands skoger sammen med sin fotograf. Plutselig hopper en hare ut i veien og de kjører på den. Og herfra bærer det rett til skogs for Vatanen: han løper etter haren og lar sin fotograf kjøre videre uten han. Jo lenger Vatanen går, jo mer bryter han med sitt liv og sine kontakter. Det kommer frem at Vatanen ikke er spesielt glad i sin kone, heller ikke i jobben sin. Han bestemmer seg for å bare gå og gå, uten mål og mening. Underveis møter han mange forskjellige mennesker og kommer opp i de merkeligste situasjoner.

Paasilinna skriver humoristisk og alvorlig samtidig: han skriver humoristisk om alvorlige temaer. Temaet i denne boken må vel være å ta kontroll over ens eget liv. Vatanen velger å snu ryggen til alt og alle, og jo mer han distanserer seg fra livet sitt, jo mer føler han at han lever. Han tar tilfeldig strøjobber og oppdrag, alt knyttet til skog og land. Han tjener kun de pengene han trenger der og da, han tenker ikke lengre enn den tiden jobben tar. Og haren er alltid med han.

Det er noen av hendelsene i boka jeg husker spesielt godt, som da Vatanen ender opp med å sove sammen med et lik i et uthus eller den gamle alkoholiserte tømmermannen (Tykjen) han møter i Rovaniemi. Vatanen lærer han å svømme:

Tykjen lærte seg hundesvømming. Vannet bar ham! Det gjallet et gledeshyl langs elvebredden da mannen ble klar over sin nyvunne ferdighet. Han var så begeistret at han plasket omkring til langt på kveld. Innimellom var han lenge under vann, lot seg drive med strømmen og dukket prustende opp noen titalls meter lenger unna. Den herdete kroppen hans tålte det kalde vannet godt, og oppdagelsen av det nye elementet fikk det rynkete ansiktet hans til å stråle (s. 79)

Jeg likte boka kjempegodt og blir bare mer og mer glad i Paasilinna sin skrivestil og hans temaer.

Vi leser nordisk #3: "Blues från ett krossat världshus", Sonja Nordenswan, 2009, PQR

2011-01-20T07:00:00.005+01:00

Bildet er lånt herfra.

Dette er bok nr. 3 i Samlesningen til Knirk. Jeg rakk aldri lese "Vågen" av Voetmann, boken kom frem for sent, og etter å ha lest de andre omtalene prioriterte jeg å starte på Nordenswan sin bok, Voetmann sin virket veldig sær, litt for sær for meg.

Sonja Nordenswan er nominert av Åland til Nordisk Råds Litteraturpris. Dette er første gang Åland nominerere sin egen kandidat til denne prisen. På nettsiden http://www.norden.org/, en samarbeidsside for de nordiske landene, omtales boka slik:

Romanen Blues från ett krossat världshus är en psykologisk thriller som rör sig mellan olika tidsplan och olika kulturmiljöer. Bokens titel indikerar huvudtemat: en splittring som framkommer hos individen, i familjen och på samhällsplanet. Den skildras via en subkultur med droger, svek och misslyckanden, som ändå inte utesluter varma och ljusa människorelationer. (les mer her)

Jeg liker Nordenswan sin bok. Det er en stund siden jeg har vært så oppslukt at jeg har glemt å telle hvor mange sider jeg har igjen for å forberede meg på at slutten nærmer seg. Det resulterte i et høyt "Nei!!" når jeg bladde om det jeg ikke visste var siste side og innså at boken var ferdig. Jeg var så spent på hva som egentlig sto i brevet hun fikk, men ved nærmere ettertanke var det en helt riktig slutt på boka.

Dette er en fortelling som strekker seg over en periode på 50 år og historien om tre generasjoner kvinner: Bestemor Johanna, mor Sandie og datter Smaragda. Smaragda har vokst opp sammen med bestemoren sin og uten foreldre. Moren kjørte seg i hjel når hun var 4 1/2 år, hun vet ikke hvem faren hennes var, og hun vet heller ikke hvem morfaren hennes var. Det er Smaragda sin nysgjerrighet og utålmodighet som driver fortellingen fremover. Hun avdekker sjokkerende ting i sin mormors fortid (det er så klart mormoren selv som forteller dette), hun få vite hvem morfaren hennes er, hvem faren hennes er og også hvordan moren hennes vokste opp og hvordan hun levde. Det er ikke akkurat noen solskinnshistorie Smaragda får høre. Det er mye ulykkelige historier, bedrag, fattigdom osv., og spørsmålet er vel kanskje hvorvidt Smaragda har godt av å vite alt om sin familie. Hun påstår at hun har det, men som første setningen i boka vitner om så rabler det for henne, og det ganske så grundig. Dora er Smaragda sitt "alterego", og hun tar over føringen når Smaragda ikke lenger orker. Her kan man jo trekke noen linjer til Grimsrud sin roman og Smaragda snakker endel om sin psykolog, eller "hjärnstrykare" som hun selv kaller psykologen.

Hjärnstrykarens uppgift är att stryka skrutthjärnor till de är släta och fina som mesostar (s. 10)

Språket til Nordenswan er veldig godt. Når jeg studerte Folkloristikk var over halvparten av pensumet mitt skrevet på svensk så jeg både gledet og gruet meg til å ta frem en svensk bok igjen. Men jeg liker svensk veldig godt (både skriftlig og muntlig) så jeg koste meg veldig med boka.

Musikken er veldig til stede i hele romanen. Det er mye snakk om Led Zeppelin (naturligvis) og andre band som Yardbirds, Beatles, U2, The Cure, Siouxie and The Banshees etc. Den er alltid tilstede, men mer for å sette stemningen. Det er fortidens hendelser som driver historien fremover. Vi er med til London på 60- tallet og vi er med til Belfast på 80- tallet, men Åland er basen for alt.

Jeg vil helt til slutt dele et litt langt utdrag fra boken, men jeg synes det sammenfatter boken veldig bra:

Min värld som ända tills i fjol kunde liknas vid att bo i ett hyggeligt hus, visade sig vara ett hus uppfört på lös grund, ett världshus som långsamt började rasa ihop. Mormors livshistoria och upptäcken av vem som var min riktiga morfar åstadkom de första sprickorna i grunden. Visserligen ordentliga sprickor, men ändå inge större enn att jag fortfarande kände mig trygg inne i huset. Med mammas dagböcker blev sprickorna större och världshuset sjönk ihop så mycket att fönsterbågarna inte längre kunde hålla fönstren på plats. De föll ur och krossades, ett efter ett. Det blev kallt. Det blåste rätt igenom huset. Jag skar mig och blev blodig. Då försökta jag täta hålen och lyckades, ännu ett litet tag, hälla kvar illusionen om att världshuset var beboeligt. När sen mormor fick sitt stroke rasade taket in och jag var skyddeslös från alla håll. " (s. 191).

Dette er en god bok, men jeg holder fortsatt en knapp på Beate Grimsrud når prisen skal deles ut.

PS: Forfatteren har faktisk kommentert på en av bloggernes sine innlegg, les hva hun skrev her.

Ikke om bøker, men om film:

2011-01-19T11:05:00.001+01:00

Dette er et av få innlegg om noen annet enn bøker og litteratur. Jeg er midt i "Harens År" og koser meg noe voldsomt med Pasilinna sin bok. Men det er ikke alltid jeg leser, og da hender det ofte at jeg ser film. Jeg elsker å se gamle klassikere som :

"Psycho"
"The Birds"
"Casablanca"
"Gone with the Wind"
"The Wizard of Oz"
"Vertigo"
"My Fair Lady"

Men en av mine to favorittfilmer akkurat nå er "Rear Window" (1954) av Alfred Hitchcock (den andre er "Breakfast at Tiffany's"). James Stewart spiller Jeff, en fotograf som har brukket benet og er tvunget til å tilbringe dagene inne i rullestol. Han sitter derfor mye foran vinduet som leder ut i bakgården hans og mens han sitter foran der ser han det han mistenker er et mord, ihvertfall oppryddingen etter ett. Han, hushjelpen hans og kjæresten Lisa (spilt av fantastiske Grace Kelley) forsøker sammen å kome til bunns i mysteriet. Filmen er hyppig parodiert, sist jeg så en parodi var på Simpsons.
Det er like mye kostymene som historien som fenger meg. Kelley er en drøm i denne filmen:

Bildet har jeg lånt herfra.

Jeg er en "sucker" for 50- og 60- tallet, og jeg skulle gitt nesten hva som helst for å kunne gå med den hvite blusen hun har på seg i bildet over. Mens stakkars Stewart tilbringer hele filmen i en blå pysjamas. Ikke fullt så glamorøst, men dog:

Bildet er lånt herfra.

Jeg kan se denne filmen om og om igjen, og den er fortsatt romantisk og spennende, spesielt når Lisa blir fanget i leiligheten til den antatte morderen.

Jeg anbefaler å se denne filmen en søndag med en stooor bolle popcorn og et glass rødvin :)

Bok nr 3 i Samlesningen av de nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris 2011

2011-01-17T09:00:00.004+01:00

Ah, da var jeg ferdig med bok nr 3, den 2. jeg leser i denne Samlesningen (jeg leste ikke "Vågen" av Voetmann). Jeg gleder meg skikkelig til å skrive om denne, det er en veldig god bok! Omtale kommer 20. januar, men jeg er nesten nødt til å dele et sitat med dere før det, jeg klarer ikke å la være. Dette er de 2 første setningene i boka:

Orsaken till att jag hamnade här var Doras befrielse av fiskodlingsfiskarna. En försommarljus natt simmade hon ut, klippte helt enkelt sönder nätkassarna och gav regnbågslaxarna havet tillbaka.

Jeg gleder meg som sagt til å skrive omtalen, og også lese hva de andre som også leser boka synes om den!

En smakebit på søndag

2011-01-16T09:00:00.000+01:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå

Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)

Denne søndagen vil jeg dele et lite utdrag med dere fra boken "The Eye of the World" av Robert Jordan, bok 1 i en serie på totalt 14 (tror jeg det er nå, eller skal bli til slutt). Boka minner meg veldig om Ringenes Herre, og det liker jeg!

He sat there as if there were no one else in the room but him - and Rand and Mat. Them he wathched over steepled hands that glittered with a ring on each finger. He watched them with a smile of satisfied recognition (s. 474).

God søndag!

Hva er det med nordmenn og krim?

2011-01-10T09:00:00.001+01:00

Aftenposten har lagt ut listen over de mest solgte bøkene i 2010 og lista ser slik ut:

1. Jo Nesbø – «Panserhjerte»
2. Karl Ove Knausgård – «Min kamp: 1»
3. Camilla Läckberg – «Fyrvokteren»
4. Dan Brown – «Det tapte symbol»
5. Unni Lindell – «Sukkerdøden»
6. Tom Kristensen – «Dypet»
7. Camilla Läckberg – «Snöstorm och mandeldoft»
8. Jan-Erik Fjell – «Tysteren»
9. Tom Egeland – «Lucifers evangelium»
10. Gunnar Staalesen – «Vi skal arve vinden»
11. Henning Mankell – «Den urolige mannen»
12. Camilla Läckberg «Havfruen»
13. Lars Kepler «Hypnotisøren»
14. Tom Egeland «Fedrenes løgner»
15. Johan Theorin «Blodleie»
(Kilde: Den norske Forfatterforening, Bokhandlerforeningen)

Som Aftenposten påpeker er hele 13 av disse 15 bøkene krim. Hvorfor leser nordmenn så mye krim? Jeg tror det har å gjøre med at det er lettlest, man leser ut en bok på kanskje en dag, og det er en enkel måte å ta en pause fra hverdagen på. Men hvorfor velger man da å lese krim, og ikke skjønnlitteratur eller biografier, fantasy osv. som byr på minst like gode historier og spennende fortellinger? Går kanskje historien frem for sakte, er det ikke nok action? Jeg tror en annen nesten viktigere faktor er hvor utrolig enkelt det er å få tak i krim. Det står ved kassa på Rimi, Kiwi, Rema etc., sammen med romanseriene. Dersom man skal kjøpe skjønnlitteratur må man stort sett inn i en bokhandel, og det er jo ikke sånn at alle bor i Oslo (eller en annen by) og har bokhandelen i umiddelbar nærhet, og jeg tror mange av krimleserene kjøper bøker på impuls og derfor ikke vil bestille boken på nettet og vente 1 uke før den kommer i posten.

Jeg leser ikke krim. Eller det er en sannhet med modifikasjoner, for jeg synes Andre Bjerke har skrevet veldig morsom krim, jeg liker Sherlock Holmes og har veldig lyst til å lese noe av Agatha Christie, men moderne krim velger jeg å ikke lese. Det er mye mulig at jeg da går glipp av gode bøker, men jeg kan ikke huske en eneste krimbok jeg har lest (og jeg leste veldig mye krim når jeg var yngre) som jeg i dag kunne tenke meg å lese igjen, som ga meg en spesiell følelse eller en unik opplevelse, eller som jeg vil anbefale andre å lese. Skjønnlitteratur fenger meg mer. Gode historier og komplekse persongallerier, og det er befriende å slippe unna groteske drap eller terrorplaner, jeg synes det er nok elendighet i virkeligheten. Men det er da meg :)

En smakebit på søndag

2011-01-09T21:35:00.002+01:00

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

Åpne boken du leser i nå

Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken).

Den boka jeg vil dele noen setninger fra er "Blues från ett krossat världshus" av Sonja Nordenswan. Denne leser jeg som en del av Knirk sitt initiativ "Samlesning- Nordisk litteratur". Denne boka skal vi skrive om først 20. januar, men jeg er godt i gang med den allerede og jeg liker det jeg leser! Her er utdraget jeg vil dele med dere i dag:

Mina funderingar om jordens framtid och min ukända släkt var en av anledningarna till at jag älskade Led Zeppelins låt Dazed and confused. Den var så underlig kuslig och det brukade köra runt i min mage när jag lyssnade på den. Det var obehagelig och enda så besynnerligt lockande. Kittlande. (s. 34)

Hvis du nå tenker at du gjerne skulle vært med på denne samlesningen er det bare å melde deg på hos Knirk. Og boka fikk jeg tak i på Capris.

Fortsatt god søndag!

"Thirteen reasons why", Jay Asher, 2007, Penguin Books

2011-01-04T23:09:00.001+01:00

Denne boken leste jeg først om på bloggen Så rart. Jeg syntes det hørtes ut som en spennende bok med et veldig aktuelt tema så jeg bestemt meg for å lese den.

Fra første side blir det klart at boken er skrevet for et langt yngre publikum enn meg, og så fort jeg aksepterer dette kan jeg lese boka slik den er ment: en advarsel til alle som er, har, kjenner eller omgås tenåringer. Jeg tar meg selv i å tenke "Men herregud, hvor sensitiv er du??", men så tenker jeg tilbake på når jeg var 16 år, og det var ikke mye som skulle til før jeg følte at hele verden stirret på meg og tenkte stygge ting om meg. Følelsen av å være utenfor var alltid tilstedeværende, sammen hvor mange mennesker som satt rundt meg og hvor mange venner jeg hadde.

Clay Jensen finner en pakke på dørterskelen sin to uker etter at Hannah Baker, hans klassekamerat og første forelskelse, har tatt selvmord. Pakke inneholder 13 kasetter og et kart. Det er Hannah som har lest inn sine 13 grunner til at hun tok selvmord (og lagt ved et kart over stedene der de forskjellige hendelsene inntraff). De 13 grunnene er representert ved en klassekamerat eller lærer fra deres skole, og Clay må høre gjennom alle kasettene for å finne ut hvorfor og hvordan han er en del av Hannahs beslutning om å ende livet sitt. Vi følger han i et døgn hvor han hører Hannah fortelle om hvordan hun endte opp med å ta en overdose piller, og Clay selv kjemper med sin dårlige samvittighet for ikke å ha forstått hva som var i ferd med å skje.

Boka fenger ikke meg, men konseptet er bra, og jeg tror jeg forstår ganske godt hva forfatteren forsøker å få frem. Hadde jeg hatt en tenåring i min familie hadde jeg gitt han/henne denne boka, jeg tror dette kan være en god oppvekker og en fin leseopplevelse. Men denne boka passet ikke for meg, dessverre.

Leseopplevelser fra året som gikk

2011-01-02T15:57:00.000+01:00

Jeg leste mange bra bøker i 2010, og noen som ikke var så bra. Jeg skal prøve å summere opp året ved hjelp av høydepunktene og skuffelsene. Jeg tar de måned for måned:

Januar:

"To Kill a Mockingbird" av Harper Lee (ingen omtale om denne) - dette var en skikkelig bra start på året. En klassiker som er vel verdt å lese!
"Little Bee" av Chris Cleave - en av fem bøker jeg fikk fra Aschehoug som en del av deres "Blogg for Ascheoug" prosjekt. Jeg likte den, men i ettertid har jeg ikke tenkt så mye på denne boka.
"The Melancholy Death of Oyster Boy" av Tim Burton - veldig underholdende liten bok av Burton.
"Hvite Niggere" av Ingvar Ambjørnsen- denne gjorde veldig inntrykk på meg. En knakende god bok!

Februar:

"Coraline" av Neil Gaiman - litt blandet opplevelse av denne boka. Den er bra, men den hadde nok vært bedre hvis jeg hadde lest den når jeg var yngre.

Mars:

"Kollektivt Selvmord" av Arto Paasilinna- mitt første møte med Paasilinna. Et veldig hyggelig møte, jeg skal lese en annen bok av han i år som en del av "Off the Shelf" utfordringen jeg er med på.
"Cross Stitch" av Diana Gabaldon- den første boken i serien av Gabaldon, en skikkelig spennende og romantisk historie, men bok to står fortsatt halvlest i bokhylla mi.
"Jorden nynner sin hemmelige sang" av Mari Strachan- den andre boken fra Aschehoug, en søt bok som minnet litt om "The curious incident..." av Mark Haddon.
"I sin hånd" av Heidi Halvorsen- dette er debutboka til en av mine medbloggere, men dessverre falt jeg ikke for denne boka.

April:

"Guernsey foreningen for litteratur og potetskrellpai" av Mari Ann Shaffer- en søt bok om krig og litteratur, og vennskap.
"The Sandman: The Doll´s House" av Neil Gaiman (ingen omtale)- jeg har ikke lest mange comic books før, men jeg falt for "Sandman"!
"Wuthering Heights" av Emily Brontë- fantastisk!! Så glad jeg leste denne boken, det er ikke vanskelig å forstå at denne er blitt en klassiker.
"Fuglane" av Tarjei Vesaas- jeg husker at jeg leste denne på ungdomsskolen og bestemte meg for å lese den igjen- jeg likte den veldig godt begge gangene.

Mai:
jeg leste faktisk ikke ut noen bøker i mai..- kan ikke huske hvorfor egentlig.

Juni:

"Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa- den tredje boka fra Aschehoug, og denne var god!
"Jeg skal vise dere frykten" av Nikolaj Frobenius- skummel og fascinerende bok om Edgar Allan Poe.

Juli:

"Pride and Prejudice" av Jane Austen- nå er også jeg Austen- fan! Så BBC serien med en gang boka var lest ut.
"Dead in the Family" av Charlaine Harris- en litt skuffende ny bok om Sookie Stackhouse. Det skjedde liksom ingenting.

August:

"Lolita" av Vladimir Nabokov- nok en klassiker, og nok den tyngste å lese..litt pga språket (leste på engelsk), men mest pga innholdet. Den er grusomt bra.

September:

"Primtallenes ensomhet" av Paolo Giordano- fin bok om å være annerledes
"Norwegian Wood" av Haruki Murakami- mitt første møte med Murakami var fantastisk bra, og jeg gleder meg til fortsettelsen.
"Et velsignet barn" av Linn UIlmann- en grei bok fra Ullmann. Lettlest og mye dramatikk.

Oktober:

"Begynnelsen" av Jeanne C. Stein - overraskende god vampyrbok, jeg hadde ikke hørt om den før jeg fikk den tilsendt av søskenbarnet mitt som jobber i Schibsted.
"Is-slottet" av Tarjei Vesaas- en skuffelse, jeg likte "Fuglane" så godt, men denne ga meg ingenting.
"Sagaen om Isfolket: Heksejakten" av Margit Sandemo - endelig skulle også jeg lese Isfolket, og det begynte bra...
"Sagaen om Isfolket: Trollbundet" av Margit Sandemo- fortsatt bra...

November:

"Sagaen om Isfolket: Lengsel" av Margit Sandemo - litt skeptisk når jeg leste denne boken
"Sagaen om Isfolket: Avgrunnen" av Margit Sandemo- etter denne orka jeg ikke mer dårlig språk og skrivefeil, jeg synes også historien tapte seg veldig fort.

Desember:

"En dåre fri" av Beate Grimsrud- beste boken jeg leste i 2010! Leste den som en del av Samlesingen hos Knirk.
"Under de dype skyggene av løvtunge trær" av Kari F. Brænne - den fjerde boka fra Aschehoug, og en skikkelig spennende bok og familiehemmeligheter.
"The Girl With Glass Feet" av Ali Shaw- denne boken var helt ok.

Tusen takk til alle dere om har lest og kommentert på bloggen min i året som gikk! Det setter jeg veldig stor pris på :)

Julegaver

2011-01-02T11:29:00.002+01:00

I år fikk jeg hele 5 bøker i julegave! Og flere av de viser også at noen hadde lest på bloggen min, det synes jeg er ekstra koselig :)

Jeg fikk:
"Trekkoppfulgen" av Haruki Murakami
"Sputnik Sweetheart" også av Murakami
"River God" av Wilbur Smith
"Bel Canto" av Ann Patchett

Noen som har lest disse? Jeg har aldri hørt om boken av Patchett, den gleder jeg meg til å lese. Også hele to bøker av Murakami da, jippi!!

I tillegg fikk jeg en kjempefin pop-up bok av den beste vampyrboka jeg vet om, nemlig "Dracula" av Bram Stoker. Se så fin den er:

I tillegg til bøkene fikk jeg masse annet fint, som blant annet yoga-matta jeg fikk av søstera mi og denne Volum Master'n fra OBH Nordica som jeg fikk av foreldrene mine:

GOD JUL!

2010-12-24T00:02:00.000+01:00

GOD JUL til mine medbloggere og lesere. Håper dere får en fin og fredfylt feiring med masse kos og hygge! Og så klart mange gode bøker under juletreet som dere kan lese og kanskje blogge om etter jul, gleder meg allerede!

Vi leser nordisk #1: Beate Grimsrud: "En dåre fri"

2010-12-22T09:00:00.003+01:00

Bildet lånte jeg fra Bokdama.

Herregud, for en bok! For en fortelling, for et språk, for en skjebne og for et pågangsmot. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Vanligvis markerer jeg et par sitater i boka jeg leser når det dukker opp noe jeg synes er ekstra fint skrevet. I denne boken har jeg markert med eseløre hele 13 ganger, og da har jeg virkelig forsøkt å begrense meg. Jeg visste at boka kom til å være bra, men jeg hadde ingen anelse om at den var så god! Jeg forstår godt at boka er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

Jeg pleier å si at alt jeg har skrevet er, selvopplevd, for jeg har jo opplevd det når jeg har skrevet det ned med hele følelsesregisteret mitt. Men at det er sant fra begynnelsen av, er feil. Minnene ligger ikke igjen der man forlot dem. Man har slept dem med seg gjennom livets krokveier. Som en kjelke å dra på, mye har ramlet av, og mye har kommet til." (s. 50)

Dette er en roman hvor grensene mellom virkelighet og fantasi er utvisket. Det er helt tydelig at boka er selvbiografisk til en viss grad, men hvor mye av den? Og hvor viktig er det egentlig å skille de to?
Det er triste ting, morsomme hendelser, rare påfunn og mye sinne underveis når man leser, og jeg føler så mye for Eli, jeg er virkelig 100% på hennes side hele veien. Det er utrolig interessant å lese noe så "rått" (raw, på engelsk) om psykatrien og om det å ha/leve med en psykose. I tillegg til sykdommen hun sliter med produserer hun da altså litteratur og film, og vinner priser for arbeidet sitt. Alt dette mens hun er inn og ut av psykiatriske institusjoner og sykehus.

Egentlig er jeg alltid i fare. Ett jeg som vil forbli i verden, og ett jeg som vil kaste seg ut og miste alt. Hele leiligheten kan jo tippe ut som en skuff, i en kommode. Eller jeg kan ramle ut. " (s. 298)

Noen av det som rører meg mest i boka er den offerviljen og det engasjementet vennene til Eli viser når hun er inn og ut av sykehus hele sitt voksne liv, ihvertfall frem til boka slutter. Det er så mye kjærlighet og så mye hengivenhet i det, og alt dette stråler liksom ut fra setningene i boka.
Jeg liker spesielt en situasjon i boka: Lolo (en god venninne) og Eli skal på fest, og Eli er ikke vant til nærhet med andre mennesker, og det setter henne litt ut av spill:

Jeg er så nervøs for hennes usjenerte nærhet at jeg børster tennene med håndkrem i stedet for tannkrem. Jeg spytter og drikker vann. Lolo blir urolig, men ler når alt har gått bra. Hun prøver å henge et halsbånd rundt halsen min. Jeg rykker til, plutselig livredd for at hun skal strupe meg." (s. 180)

Det snur så veldig fort. Hun kan være glad i et øyeblikk, og panisk i neste.

Språket! Det er helt på siden av noe jeg har lest før. Kanskje mest fordi det er så personlig, så nakent og utleverende. Det spares ikke på detaljer, alt skal frem i lyset. Men ordene som brukes er ikke tilfeldige, ingenting blir plumpt eller brått. Ordene flyter.

Nå kan jeg ikke sovne. Jeg har små hull i øyelokkene." (s. 69)

Skulpturen slumrer i steinen. Hendelsene venter på å få bli en historie. Jeg skriver enda en gang om barndommen. Først tenker jeg meg minnet som et fotografi som når jeg skrev ble gjort om til et maleri. Og at maleriet erstattet minnet. Men jo mer jeg skriver, desto mer ser jeg at minnet ikke er noe fotografi fra begynnelsen av. Det eksiserer ikke noen original. Er det å skape å skrive og viske ut samtidig? (s. 50)

Det Eli sliter med er ikke småtterier. Hun hører stemmer i hodet sitt, og dette starter i ung alder. Det er tydelig at det er sinnslidelser i familien hennes, faren sin oppførsel minner veldig om hennes egen. Hun forteller om faren sin som ikke klarer å huske adressen hjem eller telefonnummeret (s. 85), om faren som gråter uprovosert, som ikke fungerer i jobb, som ikke alltid husker hvor han er på vei hen når han kjører Eli på fotballtrening osv. Men han finner ro og kan fungerer når han maler, på samme måte som Eli får ro når hun skriver. For som allerede nevnt skriver hun dikt, bøker, teaterstykker og lager film. Hun bokser, spiller fotball og hører på lydbøker. Hun er ikke sykdommen, hun bare har den. Og det tror jeg er et viktig poeng å ta med seg fra boka.

I hodet til Eli har hun besøk av Espen, Emil, Erik, prins Eugen og noen damer som kommer og går. Men det er de fire guttene som tar mest plass, sammen med Eli selv. Det er mye angst og redsel i livet hennes, og guttene blir en slags flukt fra dette. En er sterk og tøff (Erik), en er liten og svak (Espen), en annen er sporty (Emil) og den siste shoppegal (Prins Eugen). Når hverdagen blir tøff kan hun etterhvert mane frem den hun ønsker skal "ta over" styringen.

Det er helt fremmed for meg å prate med noen jeg ikke kjenner. Bare enstavelsesord kommer ut av munnen, og de er ikke ment for andre enn meg. Jeg sier "ja, ja, ja". Jeg sier det til småguttesjelene. Langsomt dele hodet seg i to like deler. Jeg hopper mellom de to." (s. 159)

Mot slutten av boka forstår man mer og mer den kampen det må ha vært for Grimsrud å skrive denne boka, men fy søren så aktuell den er. Lørdag 10. desember kom Klassekampen som vanlig, og førstesideoppsalget var: "På to og eit halvt år "Knut" vore plassert på sju ulike psykiatriske instutisjonar. Anbod gjer brukarane til kasetballar i systemet". Det som står igjen som den sterkeste meldingen fra Grimsrud er at Eli trenger stabilitet og trygghet for å kunne bli frisk, og ikke minst oppmerksomhet og å bli hørt. Medisinering er ikke alene svar på sykdommen.

Beste boken jeg har lest i 2010 spør du? Til det kan jeg svare et rungende JAAAAA!

Leseåret 2011: Off the Shelf del 2

2010-12-20T12:01:00.003+01:00

Da har jeg bestemt meg for hvilke 15 bøker jeg skal lese i 2011. Alle disse bøkene står nå klare i bokhylla mi. Jeg har sagt 15 bøker, men hadde vært gøy om jeg klarte 30, men alt over disse 15 får være ren bonus.

Så her er de utvalgte bøkene, i tilfeldig rekkefølge:

"The Cleft", Doris Lessing
"The Bell Jar", Sylvia Plath
"Nineteen Eighty-Four", George Orwell
"Water for Elephants", Sara Gruen
"A Clockwork Orange", Anthony Burgess
"Vente, Blinke", Gunnhild Øyehaug
"The Invisible Mountain", Carolina De Robertis
"The Graveyard Book", Neil Gaiman
"We need to talk about Kevin", Lionel Shriver
"Disgrace", J.M Coetze
"Claras krig", Clara Kramer
"The Help", Kathryn Stockett
"The Island", Victoria Hislop
"Harens år", Arto Paasilinna
"Øye under havet", Isabel Allende

Nå er det mulig jeg avviker fra denne listen, men jeg skal prøve å la være. Men jeg ser at dette betyr at jeg må prioritere tiden min annerledes, mindre tv og sløsing med tid, mer lesing! :)

BBC Book List

2010-12-19T12:00:00.004+01:00

Have you read more than 6 of these books? The BBC believes most people will have read only 6 of the 100 books listed here.

Jeg fylt ut denne listen og postet den på Facebook, men så tenkte jeg at jeg kan jo dele den med dere i blogg-verden også. Bli med og lag din egen liste!

Instruksjoner: Kopier innlegget til din blogg. Uthev de bøkene du har lest og merk de du har startet på, men aldri fullført, med kursiv.

Her er min liste:

1. Pride and Prejudice – Jane Austen
2. The Lord of the Rings – JRR Tolkien
3. Jane Eyre – Charlotte Bronte
4. Harry Potter series – JK Rowling
5. To Kill a Mockingbird – Harper Lee
6. The Bible
7. Wuthering Heights – Emily Bronte
8. Nineteen Eighty Four – George Orwell
9. His Dark Materials – Philip Pullman
10. Great Expectations – Charles Dickens
11. Little Women – Louisa M Alcott
12. Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
13. Catch 22 – Joseph Heller
14. Complete Works of Shakespeare
15. Rebecca – Daphne Du Maurier
16. The Hobbit – JRR Tolkien
17. Birdsong – Sebastian Faulks
18. Catcher in the Rye – JD Salinger
19. The Time Traveller’s Wife – Audrey Niffenegger
20. Middlemarch – George Eliot
21. Gone With The Wind – Margaret Mitchell
22. The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald
23. Bleak House – Charles Dickens
24. War and Peace – Leo Tolstoy
25. The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
26. Brideshead Revisited – Evelyn Waugh
27. Crime and Punishment – Fyodor Dostoyevsky
28. Grapes of Wrath – John Steinbeck
29. Alice in Wonderland – Lewis Carroll
30. The Wind in the Willows – Kenneth Grahame
31. Anna Karenina – Leo Tolstoy
32. David Copperfield – Charles Dickens
33. Chronicles of Narnia – CS Lewis
34. Emma – Jane Austen
35. Persuasion – Jane Austen
36. The Lion, The Witch and The Wardrobe – CS Lewis
37. The Kite Runner – Khaled Hosseini
38. Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Berniere
39. Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
40. Winnie the Pooh – AA Milne
41. Animal Farm – George Orwell
42. The Da Vinci Code – Dan Brown
43. One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
44. A Prayer for Owen Meaney – John Irving
45. The Woman in White – Wilkie Collins
46. Anne of Green Gables – LM Montgomery
47. Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy
48. The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
49. Lord of the Flies – William Golding
50. Atonement – Ian McEwan
51. Life of Pi – Yann Martel
52. Dune – Frank Herbert
53. Cold Comfort Farm – Stella Gibbons
54. Sense and Sensibility – Jane Austen
55. A Suitable Boy – Vikram Seth
56. The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zafon
57. A Tale Of Two Cities – Charles Dickens
58. Brave New World – Aldous Huxley
59. The Curious Incident of the Dog in the Night-time – Mark Haddon
60. Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez
61. Of Mice and Men – John Steinbeck
62. Lolita – Vladimir Nabokov
63. The Secret History – Donna Tartt
64. The Lovely Bones – Alice Sebold
65. Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas
66. On The Road – Jack Kerouac
67. Jude the Obscure – Thomas Hardy
68. Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding
69. Midnight’s Children – Salman Rushdie
70. Moby Dick – Herman Melville
71. Oliver Twist – Charles Dickens
72. Dracula – Bram Stoker
73. The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett
74. Notes From A Small Island – Bill Bryson
75. Ulysses – James Joyce
76. The Bell Jar – Sylvia Plath
77. Swallows and Amazons – Arthur Ransome
78. Germinal – Emile Zola
79. Vanity Fair – William Makepeace Thackeray
80. Possession – AS Byatt
81. A Christmas Carol – Charles Dickens
82. Cloud Atlas – David Mitchell
83. The Color Purple – Alice Walker
84. The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
85. Madame Bovary – Gustave Flaubert
86. A Fine Balance – Rohinton Mistry
87. Charlotte’s Web – EB White
88. The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom
89. Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle
90. The Faraway Tree Collection – Enid Blyton
91. Heart of Darkness – Joseph Conrad
92. The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery
93. The Wasp Factory – Iain Banks
94. Watership Down – Richard Adams
95. A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
96. A Town Like Alice – Nevil Shute
97. The Three Musketeers – Alexandre Dumas
98. Hamlet – William Shakespeare
99. Charlie and the Chocolate Factory – Roald Dahl
100. Les Miserables – Victor Hugo

Mer enn 6 bøker, men ikke så mange som jeg håpet. Ser at flere av disse står i bokhylla mi også, urørt. Bra jeg skal i gang med "Off the Shelf" - utfordringen ja!

Samlesning av de nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris

2010-12-17T22:51:00.001+01:00

Da er jeg i gang med samlesningen, og ferdig med bok nr. 1: "En dåre fri" av Beate Grimsrud. Omtalen min kommer blir lagt ut 22. desember (samtidig som mine tolv medlesere publiserer sine) på min blogg og også på nettsiden Knirk har laget på sin blogg. Der kan de som vil klikke seg inn og lese hva som måtte menes og synses om bøkene.

Det er et tett skjema som skal følges:
"En dåre fri" skal omtales 22. desember
"Vågen" av Harald Voetmann skal foreløpig blogges om 2. januar
"Blues från ett krossat världshus" av Sonja Nordenswan den 25. januar

Så her er det bare å jobba på!

Oppdatering 20.12.10: i dag har jeg bestilt de to neste bøkene på lista, Voetmann og Nordenswan og må si jeg ble letta når de var på henholdsvis 150 sider og 284 sider. Grimsrud sin bok er på over 500 sider, spørs om jeg hadde rukket en gigant til før 2. januar.

Leseåret 2011

2010-12-15T23:04:00.001+01:00

Jeg registrerer at flere av mine medbloggere har begynt å planlegge leseåret 2011 og det vil jeg være med på også. Så på bloggen Så rart fant jeg denne utfordingen:

Her er det om og gjøre å lese bøker som allerede står i bokhylla hjemme og støver ned. Og hos meg er det nå ganske mange, og jeg kjøper allikevel nye bøker støtt og stadig.
I utfordringen velger man hvilket nivå man vil legge seg på:

Challenge Levels

Tempted– Choose 5 books to read
Trying – Choose 15 books to read
Making A Dint – Choose 30 books to read
On A Roll – Choose 50 books to read
Flying Off – Choose 75 books to read

For extra hard challenges

Hoarder – Choose 76-125 books to read
Buried – Choose 126-200 books to read

Jeg velger å legge meg på "Trying" (15 bøker), og når jeg får oversikt over hvilke bøker dette er skal jeg legge ut en liste her på bloggen.
Utfordingen starter 1. januar 2011 og varer til 31.desember 2011. Og dersom det er flere som vil være med på denne utfordringen finnes det mer info her.

"Under de dype skyggene av løvtunge trær", Kari F. Brænne, Aschehoug, 2010

2010-12-09T22:26:00.000+01:00

Bildet er lånt herfra.

Dette er den fjerde boka jeg har mottatt fra Aschehoug.

Hvis det er noen der ute som har en bokblogg og gjerne vil motta bøker fra Aschehoug kan dere melde dere på "Blogg for Aschehoug" her.

Denne gangen fikk jeg velge mellom hele 5 bøker:

1. Orkanger av Johan Mjønes

2. Under de dype skyggene av løvtunge trær av Kari Fredrikke Bræene (bokfilm)

3. Desiland av Mala Naveen

4. Prosten og hans forunderlige tjener av Arto Paasilinna

5. Sorg og sommerfugler av Gunn HIld Lem

Jeg valgte da å lese "Under de dype skyggene av løvtunge trær", men jeg lurte faktisk en stund på om jeg heller skulle velge Paasilinna sin nye bok. Men jeg valgte da en bok av en fofatter jeg ikke har lest noe av før, et forsøk på å utvide horisonten min litt. Alltid gøy å prøve noe nytt.

Litt om forfatteren, sakset fra Aschehoug sine nettsider:

Kari Fredrikke Brænne er født i Oslo i 1966. Hun er utdannet billedkunstner ved Statens Kunstakademi og The New York Academy of Art, og hun har arbeidet med både maleri og nyere medier som video/film. De siste årene har hun skrevet flere skuespill som har vært oppført på ulike scener i Oslo. Brænne debuterte i 2007 med romanen "Av en annen verden" som hun fikk Aschehougs debutantstipend for. "Under de dype skyggene av løvtunge trær" (2010) er hennes andre bok.

La meg først si at i denne boken er det mye triste skjebner. De gjorde merkelig nok ikke så inntrykk på meg mens jeg leste, jeg registrerte det de gjorde og hadde opplevd, men jeg til det ikke innover meg sånn som jeg gjør nå når jeg skal forsøke å fortelle om min leseopplevelse. Det er mye sterke scener i boka, og Brænne er dyktig på å skildre det som skjer.

Vi følger en familie via tre ledd: bestemor, far og sønn. Bestemor Evelyn bor alene i huset hun "alltid" har bodd i. Sønnen hennes Wilhelm har flyttet til USA for 30 år siden og ikke vært tilbake siden. Så inviterer hun ham hjem til seg for å feire bursdagen sin, og han sier ja. Hun begynner forberedelsene og gleder (og gruer) seg til sønnen skal komme. Det blir tidlig klart at de to har et meget anstrengt forhold til hverandre, og Evelyn som i begynnelsen virker som en søt, gammel dame, viser raskt sin personlighet og den er ikke veldig sjarmerende. Så er det Robin, Wilhelm sin sønn. Robin ble adoptert som 4 åring og vet ingenting om sin opprinnelige familie. Men han beveger seg raskere og raskere mot avgrunnen, han drikker og skyver den lille familien sin (Anna og Lukas) mer og mer fra seg. Han klarer ikke forstå hvorfor han plutselig føler seg så fortapt. Så, under en av forestillingene hans (han er skuespiller) dukker det opp en gammel og grå dame med en konvolutt til han. I den ligger en bursdagsinvitasjon, et kart og en nøkkel. Så blir det raskt veldig dramatisk og veldig spennende.

Denne boka er velskrevet og språket er godt! Jeg lar meg fascinere av språket og fortellerevnen hennes. Spesielt godt liker jeg de delene hvor Lukas (sønnen til Robin) forteller.

Luke og Ulven kryper inn i vulkanen. Som han fryktet, er det lavamonstre der inne. To stykker, fæle og farlige. Men de ser ham ikke. Hannlavamonsteret ligger på sofaen, med solbriller på de fryktelige øynene sine. Hunnen tråkker opp og ned på gulvet, mens det spruter ild fra munnen hennes. Ulven og Luke gjemmer seg bak klippeveggen med alle bøkene, og er like stille som to hvite mus. (s. 28)

Underveis i boken falt jeg for denne setningen som jeg synes er så fin:

Da han endelig sovnet, var det med en søvn så tynn som mellomleggspapir. (s. 121)

Også liker jeg Wilhelm sin beskrivelse av vår og blomstring i USA, hvor han jobber rundt omkring som gartner:

Samtidig er det noe nesten perverst over den kraftige veksten. Hvordan det tyter ut om våren. Ikke betenkt og prøvende, som den norske våren, hvor spirene kikker engstelig fram, og vokser langsomt opp, i frykt for enda en frostnatt. I Pennsylvania skjer det over natta, over timer, på et ublu, vulgært vis. (s. 88)

Det er mange hemmeligheter i boka og spesielt når Evelyn sin hemmelighet ble avslørt (det er i løpet av boken ikke tvil om at hun har gjort noe grusomt) gispet jeg! Av alle scenarioene som hadde flydd gjennom hodet mine mens jeg leste, så var ikke dette et av de. Brænne holder kortene tett inntil kroppen hele veien og du får ikke så mye som et hint om hva som skal skje/har skjedd/vil skje før det er absolutt nødvendig. Det liker jeg veldig godt.

Underveis i boken kommer det små passasjer, maks en side, skrevet i kursiv. Dette er tilbakeblikk fulle av minner, men det blir aldri sagt hvem sine minner det er. Jeg tror jeg vet det nå som jeg har lest ut boken, og det ble et "aha"-øyeblikk for meg når den røde tråden ble så tydelig som den ble på slutten av boka.

Vi holdt sammen. Holdt hverandre. På stien. I sola, under trærne. I sengen. Du holdt meg i det hete favntaket. Holdt meg så fast. Men så ble det trangt i den smale sengen. Trangt i det lille rommet. Ble så fryktelig trangt da øynene dine så meg. Blikket ditt var der bestandig. Du så og du så og du så. Jeg forsvant lenge før jeg ble borte. Gjorde jeg ikke? (s. 132)

Dette er en god bok. Den er spennende, dramatisk, skjør, irriterende og ekkel til tider. Dette er en bok om familier, men heldigvis er det ikke så mange som ligner på denne!

Jeg skal holde øynene opp og pengene klare når neste bok fra Brænne kommer.